1
00:00:16,440 --> 00:00:18,560
Det er et løp mot tiden i Thailand
2
00:00:18,640 --> 00:00:21,600
for å redde unge medlemmer
av et savnet fotballag.
3
00:00:24,040 --> 00:00:26,600
Guttene i alderen 11 til 16
er fryktet døde…
4
00:00:26,680 --> 00:00:27,640
EN DOKUMENTAR FRA NETFLIX
5
00:00:27,720 --> 00:00:30,600
…etter at de forsvant
med sin 24 år gamle trener.
6
00:00:33,640 --> 00:00:36,600
Det er ikke noe press i dagens intervju.
7
00:00:38,560 --> 00:00:40,760
Skjebnen til et dusin fotballspillere
8
00:00:40,840 --> 00:00:44,760
og treneren deres i Thailand
har fengslet folk over hele verden.
9
00:00:46,080 --> 00:00:50,080
Du trenger ikke svare
på spørsmål du ikke vil svare på.
10
00:00:50,160 --> 00:00:52,520
Det finnes ingen rette eller gale svar.
11
00:00:54,400 --> 00:00:58,720
Dette er verdens største redningsforsøk.
12
00:00:58,800 --> 00:01:01,080
Det er hjelp fra hele verden.
13
00:01:08,560 --> 00:01:11,880
Det viktigste er at du har det bra.
14
00:01:11,960 --> 00:01:14,440
-Vi kan slutte når som helst.
-Ok.
15
00:01:15,160 --> 00:01:18,160
Det var et drama
hele verden fulgte med på.
16
00:01:18,240 --> 00:01:22,440
Fanget i en oversvømt grotte i 17 dager.
17
00:01:35,120 --> 00:01:37,480
Omverdenen vet nok ikke,
18
00:01:38,120 --> 00:01:42,280
de aner ikke hvordan det var for oss.
19
00:01:44,240 --> 00:01:47,720
Kanskje sannheten ikke er den folk tror.
20
00:02:03,200 --> 00:02:07,520
CHIANG RAI I NORD-THAILAND
21
00:02:14,280 --> 00:02:16,920
Titan, hold deg nær siden. Forsiktig.
22
00:02:17,000 --> 00:02:20,280
Den dagen møttes vi for å spille fotball.
23
00:02:22,320 --> 00:02:23,320
Hei!
24
00:02:23,400 --> 00:02:24,840
-De kan bite.
-Kom igjen!
25
00:02:26,480 --> 00:02:29,040
Så mange hunder!
26
00:02:31,640 --> 00:02:34,840
23. JUNI, 2018
27
00:02:37,680 --> 00:02:40,560
Jeg er Eakapol Jantawong. Jeg kalles Eak.
28
00:02:40,640 --> 00:02:41,760
TRENER EAK
29
00:02:43,720 --> 00:02:46,240
For å være trener må man være en leder.
30
00:02:47,280 --> 00:02:49,120
Man må ha disiplin.
31
00:02:49,640 --> 00:02:50,680
Det er viktig.
32
00:02:52,200 --> 00:02:54,880
Man må være lidenskapelig opptatt av det.
33
00:03:09,280 --> 00:03:12,120
Skoleguttene som bor her,
34
00:03:12,200 --> 00:03:16,000
de fleste er sikkert i scootergjenger,
drikker og røyker.
35
00:03:18,280 --> 00:03:23,040
Dette fotballaget ble startet
for å holde dem unna dop.
36
00:03:24,480 --> 00:03:29,960
De fleste kommer
fra ganske fattige familier.
37
00:03:31,400 --> 00:03:34,720
Jeg vil bli proff fotballspiller
og spille på landslaget.
38
00:03:38,240 --> 00:03:41,480
-Jeg liker Man-U.
-Manchester United.
39
00:03:42,280 --> 00:03:43,120
Man-U.
40
00:03:45,000 --> 00:03:48,040
Trener Eak sørger for at vi er flittige.
41
00:03:48,120 --> 00:03:49,120
Vi trener hardt.
42
00:03:50,920 --> 00:03:54,280
Jeg presser dem hardt
så de kommer inn på fotballskoler.
43
00:03:54,360 --> 00:03:57,240
De kan få stipend for å studere gratis.
44
00:04:06,040 --> 00:04:08,480
Jeg var 24 år gammel.
45
00:04:09,760 --> 00:04:12,960
Når vi går av banen,
er jeg mer som en storebror.
46
00:04:15,600 --> 00:04:21,840
Selv om vi ikke er i familie,
henger vi sammen som en familie.
47
00:04:22,600 --> 00:04:25,200
Topplag fra nord spiller
mot topplag fra sør!
48
00:04:25,280 --> 00:04:27,560
Stilling? 2-0.
49
00:04:28,960 --> 00:04:33,160
Planen etter trening var å gå til grotten.
50
00:04:35,920 --> 00:04:40,400
Barn i byen har kjøpesentre i helgene,
men barna på landsbygda
51
00:04:40,480 --> 00:04:44,040
har bare fjell og skoger å utforske.
52
00:04:45,440 --> 00:04:49,360
Det mest spennende eventyret
var å dra til Tham Luang-grotten.
53
00:04:49,880 --> 00:04:51,840
Jeg hadde vært der mange ganger.
54
00:04:56,160 --> 00:04:59,080
Etter at vi hadde spilt, spiste vi litt.
55
00:04:59,680 --> 00:05:03,920
Jeg kjøpte ti spyd
med grillet svinekjøtt og en kilo ris.
56
00:05:07,440 --> 00:05:09,880
Jeg orket ikke alt, så jeg kastet det.
57
00:05:21,120 --> 00:05:22,280
Vi spiste ferdig…
58
00:05:23,640 --> 00:05:25,440
…og syklet til Tham Luang.
59
00:05:45,000 --> 00:05:48,600
Den dagen var det ikke noe regn.
Det var sol og varmt.
60
00:05:55,160 --> 00:05:59,320
Noen av dem var spente,
for det var deres første gang i en grotte.
61
00:06:01,840 --> 00:06:05,680
De tråkket i full fart,
syklet så fort de kunne!
62
00:06:09,720 --> 00:06:11,760
Som alltid ble jeg hengende etter.
63
00:06:11,840 --> 00:06:12,680
TITAN
64
00:06:15,920 --> 00:06:18,880
Titan var den yngste.
65
00:06:19,520 --> 00:06:21,680
Folk kunne ikke la være å erte ham.
66
00:06:21,760 --> 00:06:23,960
Jeg ble ertet hver eneste dag.
67
00:06:24,520 --> 00:06:25,640
Hver dag.
68
00:06:25,720 --> 00:06:27,840
Titans styrker?
69
00:06:30,040 --> 00:06:32,280
Jeg tror ikke han har noen.
70
00:06:37,440 --> 00:06:43,000
Titan og jeg er veldig nære.
Vi er som brødre.
71
00:06:46,800 --> 00:06:50,440
Vi syklet forbi appelsinlunder
på begge sider av veien.
72
00:07:04,320 --> 00:07:06,320
KHUN NAM NANG NON-PARKEN
73
00:07:09,400 --> 00:07:10,840
Be til den lokale ånden.
74
00:07:16,360 --> 00:07:19,080
FARE! GROTTEN ER OVERSVØMT
FRA JULI TIL NOVEMBER
75
00:07:19,160 --> 00:07:20,400
IKKE GÅ INN!
76
00:07:22,360 --> 00:07:26,240
Vi kom til grotten og så skiltet,
ungene sa: "Vi kan ikke gå inn."
77
00:07:27,720 --> 00:07:33,640
Skiltet sa at den var oversvømt
fra juli til november.
78
00:07:35,680 --> 00:07:39,320
Vi gikk inn i grotten den 23. juni.
79
00:07:39,400 --> 00:07:41,240
Det var ikke regntid ennå.
80
00:07:53,920 --> 00:07:57,000
Vi ba Nang Non-ånden
om tillatelse til å komme inn.
81
00:07:58,360 --> 00:08:01,640
Nang Non er den lokale ånden.
82
00:08:02,360 --> 00:08:06,080
Hvis vi ikke respekterte henne
eller ikke ba om tillatelse,
83
00:08:06,160 --> 00:08:09,520
kunne noe ille skje.
84
00:08:14,360 --> 00:08:19,880
Det er en historie bak Nang Non-ånden.
Hun var en prinsesse.
85
00:08:22,840 --> 00:08:27,800
Det var en stallgutt
som var forelsket i prinsessen.
86
00:08:29,880 --> 00:08:31,320
Så de flyktet.
87
00:08:34,440 --> 00:08:36,560
Soldatene jaget dem.
88
00:08:40,040 --> 00:08:43,480
Stallgutten dro for
å finne mat til prinsessen…
89
00:08:47,760 --> 00:08:49,760
…men han ble drept av soldatene.
90
00:08:53,760 --> 00:08:56,360
Prinsessen ventet,
men han kom aldri tilbake.
91
00:08:56,440 --> 00:08:58,840
Så hun tok livet av seg med en hårnål.
92
00:09:03,280 --> 00:09:06,360
Derfor ser fjellkjeden ut
som den sovende prinsessen.
93
00:09:25,400 --> 00:09:28,520
Da vi kom til inngangen, ble barna glade.
94
00:09:28,600 --> 00:09:32,120
"Jøss! Er den så stor? Den er enorm!"
95
00:09:38,960 --> 00:09:42,120
De fleste la tingene sine der,
sekker, sko, alt.
96
00:09:52,600 --> 00:09:54,560
Vi tok ikke med mat eller snacks.
97
00:09:54,640 --> 00:09:57,560
Alle tok en lommelykt og gikk inn.
98
00:10:02,640 --> 00:10:06,280
Jeg ba Tee gå foran så jeg kunne gå sist.
99
00:10:07,360 --> 00:10:10,440
Tee var min høyre hånd.
100
00:10:12,040 --> 00:10:14,960
Jeg var roligere med Tee ved min side.
101
00:10:15,040 --> 00:10:21,040
Fordi han kunne ta seg av de andre barna.
102
00:10:29,360 --> 00:10:30,720
Jeg hadde vært der før.
103
00:10:31,960 --> 00:10:35,560
Jeg var sikker på
at jeg kunne lede dem inn.
104
00:10:49,360 --> 00:10:51,560
Vi skulle bare være der en time.
105
00:10:52,280 --> 00:10:53,960
Jeg hadde opplæring etterpå.
106
00:11:14,640 --> 00:11:16,240
Vi tullet mye.
107
00:11:19,800 --> 00:11:21,240
Vi ertet hverandre.
108
00:11:21,320 --> 00:11:24,600
Vi ertet Tee for det meste.
Fordi han hadde kjæreste.
109
00:11:24,680 --> 00:11:27,680
Om hvordan han tok bilder
og holdt hender med henne.
110
00:11:32,520 --> 00:11:35,000
De ertet hverandre hele veien.
111
00:11:36,000 --> 00:11:38,560
Det var fint å se dem slik.
112
00:11:49,280 --> 00:11:52,520
INNGANG
113
00:11:52,600 --> 00:11:54,880
Da vi kom til T-krysset,
114
00:11:55,800 --> 00:11:59,000
kunne vi ikke ta til høyre,
for man kom ikke langt inn.
115
00:11:59,080 --> 00:11:59,920
T-KRYSS
116
00:12:00,000 --> 00:12:02,840
Hvis vi ville fortsette,
måtte vi gå til venstre.
117
00:12:11,560 --> 00:12:15,000
Jeg var redd da vi kom til T-krysset.
118
00:12:17,200 --> 00:12:18,480
Det var som en bekk.
119
00:12:19,000 --> 00:12:23,400
Jeg var redd den ville oversvømme
og vi ikke kunne komme oss ut.
120
00:12:25,080 --> 00:12:29,280
Uansett årstid er det alltid vann der.
121
00:12:29,360 --> 00:12:30,680
Det var aldri tørt.
122
00:12:33,440 --> 00:12:36,120
Jeg sa at det kommer mye vann.
123
00:12:36,720 --> 00:12:38,640
Kanskje vi burde snu.
124
00:12:41,080 --> 00:12:44,840
Jeg sa han kunne snu om han ville.
"Er du pyse? Pyse!"
125
00:12:50,480 --> 00:12:54,160
Jeg ville at de skulle bestemme selv.
De kunne snu om de ville.
126
00:12:54,240 --> 00:12:56,680
Det er vakkert, men vi må gå lenger.
127
00:12:56,760 --> 00:12:59,760
Vi stemte om å bli eller dra.
128
00:12:59,840 --> 00:13:02,760
-Vi går ut nå.
-Jeg vil også dra.
129
00:13:03,520 --> 00:13:06,360
Alle andre svarte: "Vi fortsetter."
130
00:13:08,400 --> 00:13:12,040
Innerst inne ville jeg ut.
131
00:13:14,200 --> 00:13:16,360
-Vær forsiktig.
-Vi går inn.
132
00:13:17,240 --> 00:13:22,520
Vi la igjen sekkene og tok av oss skoene,
for vi ikke ville at ting skulle bli våte.
133
00:13:26,040 --> 00:13:30,000
Vi tok med oss lommelyktene.
Det var alt. Så fortsatte vi.
134
00:13:34,320 --> 00:13:35,320
Hei, vent på meg.
135
00:13:38,800 --> 00:13:43,720
Jeg hadde jobbet
i Tham Luang-grotten i omtrent to år.
136
00:13:44,280 --> 00:13:45,200
SKOGVOKTER
137
00:13:45,280 --> 00:13:48,840
Hver kveld måtte jeg se
om det var noen igjen i grottene.
138
00:13:51,880 --> 00:13:56,160
Vanligvis begynner det å regne i juli.
Og det var bare juni!
139
00:13:56,240 --> 00:13:59,360
Jeg visste ikke hvor regnet kom fra.
140
00:14:01,120 --> 00:14:03,760
Fra inngangen
141
00:14:03,840 --> 00:14:09,600
er Tham Luang-grotten ti kilometer
og 316 meter lang.
142
00:14:10,880 --> 00:14:12,800
Så når regntiden begynner,
143
00:14:12,880 --> 00:14:16,680
renner vannet ned fra fjellene
og oversvømmer grotten.
144
00:14:18,000 --> 00:14:22,880
Det er hull der vannet kommer inn
fra alle retninger.
145
00:14:25,880 --> 00:14:27,720
Jeg telte 11 sykler.
146
00:14:29,080 --> 00:14:32,680
Først trodde jeg de var voksne.
147
00:14:33,560 --> 00:14:36,160
Hvis du går inn
uten at skogvokteren vet det,
148
00:14:36,240 --> 00:14:39,600
kan du bli sittende der hele natten
uten at noen vet det.
149
00:14:47,320 --> 00:14:48,240
ÉN TIME I GROTTEN
150
00:14:48,320 --> 00:14:51,840
Vi gikk dypere fordi det var så vakkert.
151
00:14:54,840 --> 00:14:58,480
Det var en aura som dro oss inn.
152
00:15:00,920 --> 00:15:04,160
Jeg ville ta med barna
for å se noe vakkert.
153
00:15:07,080 --> 00:15:12,080
Jeg tenkte
at jeg skulle vise barna noe nytt.
154
00:15:14,160 --> 00:15:15,720
Det var vakkert.
155
00:15:17,400 --> 00:15:19,280
Det var som glitter.
156
00:15:19,360 --> 00:15:21,680
Det var nydelig i det store kammeret.
157
00:15:35,000 --> 00:15:38,480
Titan måtte tilbake
før fem fordi han hadde opplæring.
158
00:15:38,560 --> 00:15:42,760
Jeg sa: "Vi snur. Tiden er ute.
Vi kan komme tilbake senere."
159
00:15:42,840 --> 00:15:43,760
Kom igjen.
160
00:15:49,720 --> 00:15:54,800
Så vasset vi tilbake,
og vi snakket som vanlig.
161
00:15:55,680 --> 00:15:58,840
Til vi kom til T-krysset.
162
00:16:00,600 --> 00:16:05,760
Da vi kom til T-krysset,
sa jeg: "Kom vi derfra?"
163
00:16:05,840 --> 00:16:08,280
Vi hadde ikke gått oss bort.
164
00:16:08,360 --> 00:16:11,480
Eak sa at det var den veien.
165
00:16:13,080 --> 00:16:16,840
Vannet hadde oversvømt T-krysset.
166
00:16:17,400 --> 00:16:20,080
Det dekket alt. Vi kom oss ikke gjennom.
167
00:16:21,280 --> 00:16:27,160
Da tenkte jeg "faen". Vi hadde problemer.
168
00:16:30,960 --> 00:16:32,400
Alle fikk sjokk.
169
00:16:34,160 --> 00:16:36,400
Jeg sa at vi måtte finne en utvei.
170
00:16:37,200 --> 00:16:43,360
Jeg skulle lete etter utgangen.
Det var da jeg bestemte meg for å dykke.
171
00:16:48,360 --> 00:16:52,800
Jeg hadde en dårlig følelse.
Ville Eak finne en utvei eller ikke?
172
00:17:01,000 --> 00:17:04,920
Jeg åpnet øynene, men jeg så ingenting.
173
00:17:10,040 --> 00:17:12,200
Jeg prøvde å grave med hendene…
174
00:17:18,520 --> 00:17:20,520
…men jeg fant ingen vei.
175
00:17:25,640 --> 00:17:30,720
Så begynte jeg å gå tom for luft.
176
00:17:35,080 --> 00:17:37,160
Jeg følte at jeg kom til å besvime.
177
00:17:39,000 --> 00:17:42,240
Og da det skjedde, dro jeg i tauet…
178
00:17:42,320 --> 00:17:43,440
En, to…
179
00:17:43,520 --> 00:17:45,200
Guttene trakk meg opp.
180
00:17:45,280 --> 00:17:46,240
Én gang til.
181
00:17:46,800 --> 00:17:51,160
Jeg trodde jeg skulle dø.
Jeg var helt tom for luft.
182
00:18:09,280 --> 00:18:13,000
Jeg sa til guttene
at det ikke var noen utvei.
183
00:18:14,160 --> 00:18:19,080
Da Eak fortalte oss det, ble vi stille.
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre.
184
00:18:27,760 --> 00:18:29,160
Er det noen her inne?
185
00:18:29,240 --> 00:18:32,080
Klokken fem eller seks
var de fortsatt i grotten.
186
00:18:34,200 --> 00:18:36,920
Sjefen min sendte to for å finne dem.
187
00:18:37,000 --> 00:18:40,040
-Hvor er dere?
-Hvor er dere?
188
00:18:45,360 --> 00:18:49,240
Vi gikk fra første til andre kammer.
189
00:18:49,320 --> 00:18:52,600
Vi ropte på dem, men fant dem ikke.
190
00:18:55,200 --> 00:18:57,360
Det flommet inn vann.
191
00:18:59,200 --> 00:19:01,480
Og de var ikke i tredje kammer.
192
00:19:02,200 --> 00:19:05,760
Og jeg tenkte
vi burde finne dem i T-krysset.
193
00:19:05,840 --> 00:19:06,840
Er det noen her?
194
00:19:08,800 --> 00:19:11,960
Men da vi kom dit,
fant vi bare sekker og sko.
195
00:19:13,120 --> 00:19:16,680
Jeg lette til jeg fant telefonene deres.
196
00:19:18,680 --> 00:19:20,760
Da sank hjertet mitt.
197
00:19:21,800 --> 00:19:23,560
De var bare barn.
198
00:19:32,040 --> 00:19:33,200
Det kom mer vann.
199
00:19:34,000 --> 00:19:36,360
"Hva skal vi gjøre nå?"
200
00:19:37,520 --> 00:19:40,080
Hvordan får vi dem ut?
201
00:19:40,160 --> 00:19:41,840
Hvor er dere?
202
00:19:42,480 --> 00:19:45,640
Jeg sa: "Kom igjen,
vi drar og henter hjelp."
203
00:19:58,320 --> 00:20:01,080
Da jeg fant ut
at vannstanden hadde steget,
204
00:20:01,680 --> 00:20:04,880
måtte jeg gjøre alt jeg kunne
for å ikke skremme barna.
205
00:20:05,560 --> 00:20:08,720
Så jeg prøvde å oppføre meg
så normalt som mulig.
206
00:20:10,480 --> 00:20:14,320
Jeg sa til ungene
at det kanskje var tidevannet.
207
00:20:15,720 --> 00:20:21,120
Jeg trodde virkelig at vannet ville synke.
Så jeg ba dem finne et sted å sove.
208
00:20:21,200 --> 00:20:25,040
Vi kan sjekke vannstanden i morgen.
Vi drar når vannet synker.
209
00:20:25,120 --> 00:20:27,960
To, tre, ja.
210
00:20:28,040 --> 00:20:31,360
"Det går bra." Vi tenkte positivt.
211
00:20:34,880 --> 00:20:36,960
Jeg var sen til opplæringen min.
212
00:20:37,840 --> 00:20:41,320
Jeg tenkte i all hemmelighet
"Fantastisk! Ingen opplæring!"
213
00:20:45,440 --> 00:20:48,280
Ingen hadde panikk ennå.
214
00:20:48,360 --> 00:20:53,680
For dem var det bare et nytt sted å sove.
Det var fortsatt en del av eventyret.
215
00:20:58,240 --> 00:21:02,120
Den første natten var vi bare
bekymret for å få kjeft.
216
00:21:02,200 --> 00:21:04,760
Foreldrene visste ikke hvor vi var.
217
00:21:07,720 --> 00:21:10,200
Jeg trodde foreldrene mine
lette etter meg.
218
00:21:11,560 --> 00:21:13,800
Prøvde å finne ut hvor jeg var.
219
00:21:19,320 --> 00:21:23,920
Jeg blir bekymret
når Tee er ute med vennene sine.
220
00:21:26,520 --> 00:21:29,680
Jeg ventet og ventet,
men han kom ikke hjem.
221
00:21:31,600 --> 00:21:35,800
Jeg trodde Tee hadde sloss.
222
00:21:35,880 --> 00:21:39,360
Så ringte en gutt
og sa at Tee satt fast i en grotte.
223
00:21:39,480 --> 00:21:40,320
TEES MOR
224
00:21:47,680 --> 00:21:52,000
Da mannen min tok meg med dit,
syntes jeg det var skummelt.
225
00:21:53,240 --> 00:21:57,280
Da jeg gikk inn,
kunne jeg se folk samle seg.
226
00:21:57,360 --> 00:21:58,720
Gå ned til åsen.
227
00:21:59,320 --> 00:22:00,320
La meg hjelpe.
228
00:22:00,400 --> 00:22:04,400
Skoene deres sto ved inngangen.
Ingen hadde flyttet noe.
229
00:22:04,480 --> 00:22:07,520
Min sønns sykkel var der,
sammen med sekken.
230
00:22:08,120 --> 00:22:09,640
Jeg ble så sjokkert.
231
00:22:11,480 --> 00:22:16,000
Det så øde ut,
og hjertet mitt sank da jeg så grotten.
232
00:22:16,880 --> 00:22:19,800
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
233
00:22:19,880 --> 00:22:21,080
TLES FAR
234
00:22:21,160 --> 00:22:23,960
Jeg kunne bare be om at han ble beskyttet.
235
00:22:24,040 --> 00:22:27,320
Jeg visste ikke
at sønnen min hadde dratt til grotten.
236
00:22:27,400 --> 00:22:31,200
I morges sa han
at han skulle på fotballkamp.
237
00:22:32,320 --> 00:22:35,800
Jeg visste ikke
at han skulle til en slik grotte.
238
00:22:35,880 --> 00:22:39,720
Folk spurte meg om ting,
men jeg kunne bare gråte.
239
00:22:40,800 --> 00:22:44,720
Jeg kunne ikke svare
fordi jeg var så opprørt.
240
00:22:55,320 --> 00:22:58,160
Den første natten
slo vi ikke av lommelyktene.
241
00:22:59,760 --> 00:23:02,440
Det var for mørkt, alle ville vært redde.
242
00:23:04,760 --> 00:23:06,720
Vi sov ved siden av hverandre.
243
00:23:08,480 --> 00:23:09,600
Holdt hverandre.
244
00:23:11,640 --> 00:23:16,680
Det føltes kaldere enn is,
det føltes som om kulden bet oss.
245
00:23:23,880 --> 00:23:27,240
Alt vi kunne høre var pusten vår
246
00:23:27,320 --> 00:23:32,440
og hjerteslagene.
247
00:23:44,920 --> 00:23:48,600
Den første kvelden var jeg bekymret
for om vi skulle komme ut…
248
00:23:51,000 --> 00:23:53,480
…og jeg var ansvarlig for 12 liv.
249
00:23:54,120 --> 00:23:58,000
Vi ante ikke hva som ville skje med oss.
250
00:24:12,560 --> 00:24:16,200
Vår første historie handler
om hendelsen i går kveld.
251
00:24:16,280 --> 00:24:17,120
Ja.
252
00:24:17,200 --> 00:24:23,040
-Grotten er oversvømt. De kom seg ikke ut.
-Selv politiet når dem ikke.
253
00:24:23,120 --> 00:24:25,080
FARE FOR OVERSVØMMELSE
254
00:24:25,160 --> 00:24:26,280
Greit, tell.
255
00:24:26,360 --> 00:24:27,200
-Ett.
-To.
256
00:24:27,280 --> 00:24:28,120
-Tre.
-Fire.
257
00:24:28,200 --> 00:24:29,240
-Fem.
-Seks.
258
00:24:29,320 --> 00:24:32,840
Vi har sendt åtte lag.
Hvor mange folk er det?
259
00:24:32,920 --> 00:24:33,840
GUVERNØR
260
00:24:33,920 --> 00:24:37,200
Rundt 50 personer.
De har med dykkerutstyr og mat.
261
00:24:41,240 --> 00:24:45,520
Svært få mennesker, selv grotteutforskere…
262
00:24:45,600 --> 00:24:46,440
GROTTEEKSPERT
263
00:24:46,520 --> 00:24:48,640
…kjente Tham Luang-grotten.
264
00:24:48,720 --> 00:24:51,240
KART
265
00:24:51,320 --> 00:24:54,760
Jeg er grotteutforsker
som kjenner Tham Luang-grotten godt.
266
00:24:56,360 --> 00:24:59,560
På den første dagen i grotten,
267
00:24:59,640 --> 00:25:02,120
ble T-krysset oversvømt.
268
00:25:06,880 --> 00:25:11,600
Det første utstyret vårt
besto av en liten vannpumpe
269
00:25:11,680 --> 00:25:14,920
og tau og alt vi kunne få tak i i området.
270
00:25:17,600 --> 00:25:22,000
Nå skal pumpene
gjøre jobben sin, åpne veien.
271
00:25:23,840 --> 00:25:27,600
Vi kjempet mot vannet med begrenset utstyr
272
00:25:27,680 --> 00:25:32,800
som ikke var avansert nok
til å pumpe vann.
273
00:25:44,440 --> 00:25:48,120
Da det begynte å regne, stoppet det ikke.
274
00:25:48,640 --> 00:25:53,320
Regnet kunne oversvømme grotten,
og de kunne drukne.
275
00:25:53,400 --> 00:25:54,480
TEES FAR
276
00:25:54,560 --> 00:25:56,680
Jeg trodde ikke de ville bli funnet.
277
00:25:56,760 --> 00:26:03,040
Hvis det ikke kommer mer regn
og vannet synker, kan vi pumpe.
278
00:26:03,120 --> 00:26:04,440
Det hadde vært fint.
279
00:26:04,520 --> 00:26:06,440
Jeg var glad da guvernøren kom.
280
00:26:06,960 --> 00:26:09,600
Han skulle si om det var noe nytt.
281
00:26:09,680 --> 00:26:14,280
Han kom for å gi oss oppdateringer
annenhver time.
282
00:26:14,360 --> 00:26:19,520
Jeg håper bare at de har det bra,
og at det ikke kommer mer regn.
283
00:26:22,440 --> 00:26:25,800
Vi måtte jobbe mot tiden, mot naturen.
284
00:26:26,520 --> 00:26:30,880
Det begynner å fylles med vann,
visste du det?
285
00:26:31,400 --> 00:26:36,000
-I går var ikke vannet så høyt.
-Det fylles opp.
286
00:26:36,080 --> 00:26:37,920
-Er det mer vann?
-Ja.
287
00:26:41,160 --> 00:26:46,200
Vi måtte skynde oss fordi vi visste
at mer vann ville komme fra baksiden.
288
00:26:46,280 --> 00:26:48,240
INNGANG
T-KRYSS
289
00:26:48,320 --> 00:26:50,000
BAKSIDEN
290
00:26:50,080 --> 00:26:54,240
Det var urovekkende,
for hvis de to strømmene møttes,
291
00:26:54,320 --> 00:26:56,840
ville de flommet helt til grotteåpningen.
292
00:26:58,440 --> 00:27:01,160
Det var bekymringsfullt.
293
00:27:03,360 --> 00:27:07,320
18 TIMER INNE I GROTTEN
294
00:27:14,360 --> 00:27:16,360
Vannet var der da vi våknet.
295
00:27:18,600 --> 00:27:21,800
Jeg snudde meg,
og vannet var ved siden av oss.
296
00:27:22,400 --> 00:27:25,240
Det gikk så fort. Det jaget oss.
297
00:27:26,000 --> 00:27:28,560
Jeg måtte finne en løsning.
298
00:27:30,720 --> 00:27:33,920
Jeg samlet gruppen for
å finne ut hva vi skulle gjøre.
299
00:27:36,800 --> 00:27:39,360
Jeg sa: "Skal vi gå lenger inn?"
300
00:27:45,840 --> 00:27:48,240
Jeg ba guttene spare på lommelyktene.
301
00:27:48,320 --> 00:27:49,560
Bruke dem sparsomt.
302
00:27:56,240 --> 00:27:59,320
Jeg sa til dem at vi ikke kunne gi opp.
303
00:28:09,080 --> 00:28:12,320
Vi begynte å klage.
"Hvor i helvete er redningsmennene?
304
00:28:12,400 --> 00:28:15,840
Hvorfor har de ikke kommet?
Hvorfor er det ingen hjelp?"
305
00:28:20,200 --> 00:28:22,120
Ikke nok folk!
306
00:28:24,240 --> 00:28:25,400
Alt klart.
307
00:28:25,480 --> 00:28:28,720
Hvor lenge før de er i fare?
308
00:28:29,320 --> 00:28:34,280
Jeg vet ikke hvor lenge,
men hvert minutt er viktig.
309
00:28:49,960 --> 00:28:51,360
Sakte. Vær forsiktig.
310
00:28:51,440 --> 00:28:56,040
Titan, min sønn, jeg venter på deg.
311
00:28:56,640 --> 00:29:02,840
La oss dra hjem nå. Kom igjen!
312
00:29:02,920 --> 00:29:06,000
Jeg følte at Titan måtte høre meg.
313
00:29:06,600 --> 00:29:10,080
Jeg trodde virkelig at jeg kunne
kommunisere med sønnen min.
314
00:29:10,160 --> 00:29:11,000
TITANS MOR
315
00:29:11,080 --> 00:29:14,040
Jeg ville at han skulle vite
at jeg ventet på ham.
316
00:29:19,560 --> 00:29:22,840
Jeg kom vanligvis ikke
tilbake fra jobb før klokka ni.
317
00:29:24,040 --> 00:29:27,280
Slik fikk han bedre kontakt
med Eak enn med meg.
318
00:29:32,080 --> 00:29:36,200
Jeg tenkte på Eak
og hvordan han er med Eak.
319
00:29:36,280 --> 00:29:42,480
Jeg tenkte: "Eak, du må få Titan ut.
Jeg tror du kan få ham ut."
320
00:29:43,440 --> 00:29:46,840
-Lokale ånd, gi guttene våre styrke.
-Slapp av.
321
00:29:46,920 --> 00:29:52,720
Leting etter 12 gutter og fotballtreneren.
Desperate familier venter på nyheter.
322
00:29:52,800 --> 00:29:54,600
FAMILIER VED OVERSVØMT GROTTE
323
00:29:54,680 --> 00:29:58,640
Det var fortsatt en lokal historie.
Jeg trodde ikke den ville vokse.
324
00:29:58,720 --> 00:30:01,000
Jeg tenkte: "Det er 13 døde mennesker."
325
00:30:01,120 --> 00:30:02,400
UTENLANDSKORRESPONDENT
326
00:30:02,480 --> 00:30:06,320
Men nyhetssjefen vår var veldig ivrig.
Han sa: "Dette blir stort."
327
00:30:10,120 --> 00:30:17,120
De viktige byråene kommer.
De blir stadig sendt for å hjelpe oss.
328
00:30:18,960 --> 00:30:22,000
Mange forskjellige folk dukket opp.
329
00:30:22,080 --> 00:30:27,600
Leger, sykepleiere, soldater,
styrker fra hele Thailand.
330
00:30:28,480 --> 00:30:32,360
Det var det som virkelig rørte meg.
331
00:30:34,760 --> 00:30:40,600
Det er enheter som undersøker området
og ser etter mulige måter å komme seg inn.
332
00:30:41,480 --> 00:30:44,880
Grensepolitiet flyr over
i helikoptrene sine i tilfelle
333
00:30:44,960 --> 00:30:48,600
det er en annen vei inn i grotten.
334
00:30:48,680 --> 00:30:53,120
Når det gjelder lokale tjenestemenn,
skogbrukere og militæret,
335
00:30:53,200 --> 00:30:57,720
vil de overvåke området
og fylle hullene der vann kan strømme inn.
336
00:30:58,960 --> 00:31:03,200
Marinen flyr direkte fra Sattahip
og ankommer ved midnatt.
337
00:31:06,440 --> 00:31:10,840
Jeg var sjef for marinen.
338
00:31:11,680 --> 00:31:14,640
Det var et kappløp mot tiden
og det stigende vannet.
339
00:31:14,720 --> 00:31:20,600
-Pass på føttene.
-Litt til, én, to.
340
00:31:21,240 --> 00:31:22,920
Vi måtte pumpe ut vannet
341
00:31:23,000 --> 00:31:26,240
så marinen kunne finne guttene
så fort som mulig.
342
00:31:26,320 --> 00:31:27,640
REAR-ADMIRAL I MARINEN
343
00:31:37,040 --> 00:31:40,960
Den thailandske marinen
er spesielt dyktig.
344
00:31:41,640 --> 00:31:43,680
Vi klarte å nå T-krysset.
345
00:31:44,800 --> 00:31:49,800
Så prøvde vi å dykke forbi T-krysset.
346
00:31:53,720 --> 00:31:57,680
Da vannstanden steg,
kom vi ikke lenger inn.
347
00:32:06,480 --> 00:32:09,840
TRE DAGER INNE I GROTTEN
348
00:32:16,440 --> 00:32:19,760
Tee satte alarmen
til klokken seks hver morgen.
349
00:32:25,640 --> 00:32:28,400
Det ville vært stressende uten tiden.
350
00:32:28,480 --> 00:32:34,080
Vi hadde tilbrakt dagen uten en plan.
351
00:32:41,280 --> 00:32:44,560
Jeg ga dem en rutine.
352
00:32:46,000 --> 00:32:52,000
Fra morgen til kveld jobbet vi
med å finne en utvei.
353
00:32:52,720 --> 00:32:56,400
Trener Eak sa alltid at det var en utvei.
354
00:32:57,040 --> 00:33:00,080
Så vi jobbet med
å finne en utvei hver eneste dag.
355
00:33:03,440 --> 00:33:08,520
Jeg måtte være positiv
for at de ikke skulle gi opp.
356
00:33:15,880 --> 00:33:19,160
Vi gikk til vi ble slitne,
og da var det sent.
357
00:33:20,680 --> 00:33:25,880
Sult var det eneste jeg kunne tenke på.
358
00:33:29,640 --> 00:33:31,680
Alle begynte å snakke om mat.
359
00:33:31,760 --> 00:33:36,800
Det var som sult på mer sult.
Det var fryktelig smerte.
360
00:33:37,480 --> 00:33:42,560
Vi ville spise alt vi kunne tenke oss.
Hver eneste ting.
361
00:33:44,120 --> 00:33:45,440
Vi ville bestille KFC.
362
00:33:45,520 --> 00:33:48,640
"Kan de levere til oss her inne?",
tenkte vi.
363
00:33:49,720 --> 00:33:51,800
Sånt tenker man når man er sulten.
364
00:33:52,840 --> 00:33:57,160
En gutt drømte at han drakk soyamelk,
favorittdrikken sin.
365
00:33:57,240 --> 00:33:59,760
Han drømte at han sugde på sugerøret.
366
00:34:00,440 --> 00:34:06,080
Men da han våknet,
sugde han faktisk på Aduls tå.
367
00:34:10,600 --> 00:34:15,000
Jeg ville spise det vi spiste
på fotballbanen den ettermiddagen.
368
00:34:16,720 --> 00:34:20,640
Det var så bortkastet
fordi jeg spiste så lite.
369
00:34:20,720 --> 00:34:23,880
Hadde jeg visst,
ville jeg spist mye mer.
370
00:34:30,200 --> 00:34:33,080
Jeg drømte at jeg spiste med familien min.
371
00:34:36,360 --> 00:34:41,360
Jeg håpet at hvis jeg kom meg ut,
kunne jeg smake mammas mat igjen.
372
00:34:43,680 --> 00:34:48,240
Når vi ikke hadde mye penger,
lagde moren min enkle retter til meg.
373
00:34:59,120 --> 00:35:02,600
Hjemme hadde vi alltid
svineribbe og kålcurry.
374
00:35:05,680 --> 00:35:07,520
Jeg ville ha mammas mat.
375
00:35:29,960 --> 00:35:33,080
Jeg måtte bare be dem om å drikke vann.
376
00:35:34,080 --> 00:35:36,840
Gjøre det vi trengte for å overleve.
377
00:35:40,200 --> 00:35:45,000
Å drikke vann hjalp litt,
men vi var fortsatt sultne.
378
00:35:46,800 --> 00:35:51,440
Vi ble slitne og mistet krefter.
379
00:35:51,520 --> 00:35:55,000
Jeg falt når jeg prøvde å reise meg.
380
00:35:57,800 --> 00:36:02,440
Jeg måtte gjøre alt jeg kunne
for å beskytte dem.
381
00:36:05,560 --> 00:36:08,360
Foreldrene mine døde da jeg var ung.
382
00:36:11,320 --> 00:36:15,760
Så jeg ble buddhistnovis
for å ikke belaste mine slektninger.
383
00:36:17,280 --> 00:36:21,320
Jeg var ordinert i over ti år
før jeg forlot munkskapet.
384
00:36:24,240 --> 00:36:30,040
Å bli ordinert som buddhistnovis bidro
til å styrke hodet og kroppen min.
385
00:36:31,520 --> 00:36:35,320
Hvis vi blir deprimerte,
vil kroppene også slutte å virke.
386
00:36:35,400 --> 00:36:38,560
Men om vi er mentalt sterke,
vil kroppen bygges opp.
387
00:36:39,760 --> 00:36:43,320
Før vi sov, ba vi til alt hellig
om å beskytte oss.
388
00:36:45,120 --> 00:36:50,280
Han ville at vi skulle be
til Nang Non om et mirakel.
389
00:36:53,400 --> 00:36:56,560
Det hjelper oss å slippe taket
og føle oss roligere.
390
00:36:58,960 --> 00:37:02,720
Han ville at vi skulle være rolige
så vi ikke gikk fra vettet.
391
00:37:03,320 --> 00:37:06,400
Om ingen kom for å redde oss,
ville vi ikke bli sprø.
392
00:37:06,480 --> 00:37:08,120
Bare ta oss sammen.
393
00:37:13,080 --> 00:37:17,480
Vi bare pustet inn og ut
og ba om at vi skulle overleve.
394
00:37:37,080 --> 00:37:39,160
Regnet faller hardt.
395
00:37:39,240 --> 00:37:43,880
Her jeg står nå, pleide å være plenen
til denne nasjonalparken.
396
00:37:43,960 --> 00:37:45,320
REDNINGSOPPDRAG, DAG 4
397
00:37:45,400 --> 00:37:51,040
Nå er det et hav av gjørme.
Alle deler av oppdraget er vanskelige.
398
00:37:51,560 --> 00:37:55,240
-Er det mulig å overleve?
-Det kommer an på hvor de er.
399
00:37:55,320 --> 00:37:57,480
Hva vet du om denne typen grotter?
400
00:37:57,560 --> 00:37:59,240
GROTTEKSPERT
401
00:37:59,320 --> 00:38:00,840
Hvis de er på rett sted,
402
00:38:00,920 --> 00:38:05,280
kan de overleve i fem, seks dager.
Men vannet nå,
403
00:38:05,360 --> 00:38:08,920
flomvannet stiger og stiger.
404
00:38:12,200 --> 00:38:15,920
Jeg er håpefull.
Jeg vil at ungene skal komme trygt ut.
405
00:38:16,000 --> 00:38:17,280
MARKS MOR
406
00:38:17,360 --> 00:38:19,040
Alle 13.
407
00:38:21,640 --> 00:38:24,560
Folk ba meg be overalt
om at regnet skulle stoppe,
408
00:38:25,440 --> 00:38:30,680
at Tham Luang-åndene skulle stoppe regnet.
409
00:38:31,200 --> 00:38:33,320
Så vi kunne få guttene ut.
410
00:38:36,360 --> 00:38:37,960
Mark er en liten gutt.
411
00:38:39,600 --> 00:38:41,400
Og han er mørkredd.
412
00:38:43,200 --> 00:38:45,800
Vi har vært gjennom mye sammen.
413
00:38:46,480 --> 00:38:50,960
Fordi jeg skilte meg fra faren hans
da han var omtrent ett år.
414
00:38:54,160 --> 00:38:57,760
Jeg lurte på om han ville komme ut i live.
415
00:39:02,080 --> 00:39:04,720
Jeg holdt ikke ut, og jeg besvimte.
416
00:39:05,920 --> 00:39:08,680
Det føles som jeg gikk fra vettet.
417
00:39:10,000 --> 00:39:11,960
Her har du ammoniakk.
418
00:39:12,040 --> 00:39:14,800
-Massér henne.
-Hun har våknet.
419
00:39:16,360 --> 00:39:20,040
FIRE DAGER INNE I GROTTEN
420
00:39:29,520 --> 00:39:31,800
Vannstanden bare steg.
421
00:39:31,880 --> 00:39:35,520
Så vi gikk videre
i håp om å finne en utvei.
422
00:39:38,320 --> 00:39:42,040
Vi kom så langt vi kunne gå.
423
00:39:44,320 --> 00:39:46,080
Vi kom oss ikke ut.
424
00:39:47,440 --> 00:39:48,640
Det var bare mørke.
425
00:39:50,920 --> 00:39:51,880
Det var for mye.
426
00:39:53,520 --> 00:39:54,920
Jeg ville se lyset.
427
00:39:59,080 --> 00:40:01,720
En av guttene i gruppen sa:
428
00:40:01,800 --> 00:40:06,280
"Jeg orker ikke mer.
Jeg er utslitt. Jeg vil hjem!"
429
00:40:06,360 --> 00:40:10,920
Hei, vi skal klare det. Stol på meg.
430
00:40:11,560 --> 00:40:15,600
Stresset vokste, og sulten også.
431
00:40:16,640 --> 00:40:18,760
Vi orket ikke mer.
432
00:40:22,200 --> 00:40:28,440
Alle skyldte på seg selv.
Vi burde ikke ha kommet.
433
00:40:31,200 --> 00:40:34,320
Eak sa: "Den som vil gråte, gråt.
Slipp alt ut."
434
00:40:35,400 --> 00:40:38,200
Vi ville treffe foreldrene våre.
Vi var sultne.
435
00:40:39,200 --> 00:40:44,400
Vi fortalte hverandre
at vi var glade i hverandre.
436
00:40:45,480 --> 00:40:48,120
Vi var så stresset.
437
00:40:49,640 --> 00:40:51,760
Jeg trodde ikke vi skulle klare oss.
438
00:40:54,080 --> 00:40:58,440
Jeg sa at uansett hva som skjedde,
måtte vi ikke bryte sammen.
439
00:40:59,760 --> 00:41:01,320
Vi må hjelpe hverandre.
440
00:41:06,240 --> 00:41:09,360
Det var stille i fem minutter.
441
00:41:10,240 --> 00:41:15,840
Vi hørte lyden av et helikopter.
Det hørtes ut som et helikopter over oss.
442
00:41:18,720 --> 00:41:23,160
Jeg hørte et pang,
som om noen gjorde noe høyt.
443
00:41:23,240 --> 00:41:25,720
Som å bore eller noe.
444
00:41:30,480 --> 00:41:33,960
Alle sa "hei!" Alle hadde håp igjen.
445
00:41:34,040 --> 00:41:37,280
Fra å føle oss triste,
var det plutselig håp.
446
00:41:40,600 --> 00:41:42,200
Kom noen for å redde oss?
447
00:41:42,280 --> 00:41:45,120
Hjelp oss!
448
00:41:45,200 --> 00:41:49,680
Jeg skjønte ikke hva som bråket.
Var det noen der?
449
00:41:52,040 --> 00:41:54,240
Vi hørte det som hørtes ut som vann.
450
00:41:54,320 --> 00:41:59,320
Som vann som strømmer inn.
Jeg prøvde å se hva som foregikk.
451
00:41:59,400 --> 00:42:02,880
Jeg så en mørk skygge komme mot oss.
Som en flodbølge!
452
00:42:06,960 --> 00:42:08,440
Det var som en flom.
453
00:42:10,400 --> 00:42:13,560
Da jeg så den,
ba jeg alle løpe mot høyden.
454
00:42:18,800 --> 00:42:22,200
Alle begynte å løpe,
dytte hverandre vekk.
455
00:42:32,280 --> 00:42:36,640
Eak ble nesten tatt.
Hadde han ikke hoppet, hadde han dødd.
456
00:42:41,880 --> 00:42:42,800
Det var høyt.
457
00:42:43,760 --> 00:42:44,760
Så stillhet.
458
00:42:47,400 --> 00:42:48,480
Vannet ble stille.
459
00:42:51,760 --> 00:42:54,120
INNGANG, KAMMER TO, KAMMER TRE
460
00:42:54,200 --> 00:42:57,080
Vi endte opp på et av de høyeste punkten.
461
00:42:57,160 --> 00:42:59,760
KAMMER 9
GUTTENE ER HER
462
00:42:59,840 --> 00:43:05,360
Det var ingen utvei.
Og nå var veien helt oversvømt.
463
00:43:14,200 --> 00:43:17,320
Vannet stormet inn og fylte grotten.
464
00:43:17,840 --> 00:43:23,280
Man kunne høre vannet
treffe grotteveggene. Drønn.
465
00:43:26,920 --> 00:43:28,680
Vannet fløt ut etter oss.
466
00:43:31,280 --> 00:43:34,440
Vi ble sjokkert.
Vi hadde aldri sett noe slikt før.
467
00:43:35,360 --> 00:43:37,560
Da vannet steg, trakk vi oss tilbake.
468
00:43:40,160 --> 00:43:45,160
Vi måtte starte fra begynnelsen
ved inngangen til grotten.
469
00:43:48,000 --> 00:43:50,320
Det var deprimerende.
470
00:43:56,680 --> 00:43:58,360
Vi ble avskåret begge veier.
471
00:44:00,480 --> 00:44:03,200
Nå hadde vi ikke noe valg.
472
00:44:03,760 --> 00:44:06,880
Vi var fanget.
Det var ingen andre steder å dra.
473
00:44:10,040 --> 00:44:14,120
Vi håpet at vannet ville stoppe der.
Ikke la vannet stige mer.
474
00:44:20,120 --> 00:44:25,960
Jeg begynte å se for meg at hvis vi døde,
ville det være av drukning.
475
00:44:28,440 --> 00:44:30,920
Jeg følte at det var slik vi skulle dø.
476
00:44:40,480 --> 00:44:45,120
Jeg var veldig bekymret
fordi moren min hadde mistet ett barn.
477
00:44:45,200 --> 00:44:47,800
Jeg ville ikke
at hun skulle bli trist igjen.
478
00:44:50,640 --> 00:44:53,720
Tle er en følsom gutt.
479
00:44:56,080 --> 00:44:59,680
Foreldrene skjemmer ham bort
fordi han er enebarn.
480
00:45:00,920 --> 00:45:02,920
Jeg klemte ham mens han sov.
481
00:45:03,000 --> 00:45:04,320
TLES MOR
482
00:45:04,400 --> 00:45:06,760
Vi tre sov alltid i samme seng.
483
00:45:07,920 --> 00:45:12,040
Jeg skyldte på skjebnen min.
484
00:45:12,720 --> 00:45:17,040
Jeg trodde jeg skyldte karma,
for jeg fikk ikke oppdra mitt første barn.
485
00:45:18,280 --> 00:45:22,040
Om jeg mistet dette barnet,
trodde jeg ikke jeg kunne fortsette.
486
00:45:34,360 --> 00:45:36,400
Jeg skyldte på meg selv.
487
00:45:36,920 --> 00:45:39,760
Jeg tok dem med dit.
Dette er mitt ansvar.
488
00:45:41,760 --> 00:45:44,320
Jeg ville ikke at noen skulle lide et tap.
489
00:45:45,600 --> 00:45:50,720
Det er veldig smertefullt
å miste en man er glad i.
490
00:45:52,400 --> 00:45:55,640
Da jeg var seks år gammel,
døde lillebroren min.
491
00:45:56,400 --> 00:46:00,960
Og mamma kom ikke over det.
Så hun døde også.
492
00:46:02,440 --> 00:46:07,040
Og ikke lenge etter det
ble faren min syk og døde.
493
00:46:11,280 --> 00:46:13,840
Hvis noen døde…
494
00:46:15,360 --> 00:46:18,360
…ville jeg ikke visst…
495
00:46:20,080 --> 00:46:22,800
…hvordan jeg skulle møte familiene.
496
00:46:23,360 --> 00:46:27,320
Jeg visste ikke hvordan
jeg skulle takle det eller fortelle dem
497
00:46:28,120 --> 00:46:32,160
at jeg tok med sønnene deres hit for å dø.
498
00:46:55,880 --> 00:46:59,480
FEM DAGER INNE I GROTTEN
499
00:47:03,720 --> 00:47:05,600
Vi var fanget.
500
00:47:05,680 --> 00:47:10,200
Det eneste vi kunne gjøre,
var å klatre opp og grave oss ut.
501
00:47:17,680 --> 00:47:20,320
Jeg ante ikke hvor tykk den faktisk var.
502
00:47:23,440 --> 00:47:25,760
Jeg trodde vi kunne grave oss ut.
503
00:47:28,720 --> 00:47:32,320
Vi gravde i skift.
504
00:47:33,320 --> 00:47:40,320
Hvis det ikke var noe for barna å gjøre,
ville de se for seg det verste.
505
00:47:41,400 --> 00:47:44,560
Da ville gruppen bryte opp.
506
00:47:50,040 --> 00:47:51,200
Vi jobbet sammen.
507
00:47:51,720 --> 00:47:55,680
Det var lagarbeid,
som da vi spilte fotball.
508
00:47:56,240 --> 00:48:00,960
Man kan ikke spille fotball alene.
Vi må spille sammen.
509
00:48:03,760 --> 00:48:06,880
Vi var et lag. Vi vant og tapte sammen.
510
00:48:13,880 --> 00:48:17,200
Barna spurte
hvor langt jeg trodde det var.
511
00:48:18,440 --> 00:48:22,600
-Så jeg sa fem meter.
-Alle trodde på det. Alle sammen.
512
00:48:24,400 --> 00:48:28,440
Jeg trodde vi kunne nå den oransje gården.
513
00:48:57,440 --> 00:49:03,320
Når vi kom oss ut,
skulle vi spise noens appelsiner.
514
00:49:03,400 --> 00:49:06,640
Ville vi få kjeft?
Ville eieren kaste oss ut?
515
00:49:07,160 --> 00:49:10,720
Vi planla det grundig.
516
00:49:14,240 --> 00:49:19,080
Når vi kom ut til appelsingården,
var det en liten butikk.
517
00:49:19,160 --> 00:49:24,960
Vi kjøpte noe å spise der.
Og hentet syklene ved grotteinngangen.
518
00:49:25,040 --> 00:49:27,080
Så syklet vi hjem sammen.
519
00:49:42,400 --> 00:49:45,280
Vi fortsatte å grave.
520
00:49:48,320 --> 00:49:52,800
Noen av oss ønsket at en asteroide
skulle treffe grotten.
521
00:49:54,240 --> 00:49:57,840
Pang! Når den traff, kunne vi dra.
522
00:49:59,920 --> 00:50:05,320
Da barna begynte å tulle, hjalp det litt.
523
00:50:07,000 --> 00:50:11,880
Noen sa: "Hva ville dere gjort
om det var en naken jente her?"
524
00:50:12,680 --> 00:50:18,840
Adul sa: "Jeg er sliten.
Jeg hadde fått henne til å grave!"
525
00:50:19,720 --> 00:50:24,640
Alle lo så godt.
Vi trodde han skulle si noe annet.
526
00:50:24,720 --> 00:50:30,840
Så mange morsomme ting.
Men stemningen var anspent.
527
00:50:39,960 --> 00:50:43,720
Det var vårt siste håp.
Det var vår eneste utvei.
528
00:50:52,320 --> 00:50:56,400
Jeg kjente interessen
i det som skjedde dag etter dag.
529
00:50:56,960 --> 00:50:59,880
Med tiden ble det som
en minilandsby i jungelen,
530
00:50:59,960 --> 00:51:02,160
hvor det var hundrevis av mennesker.
531
00:51:02,240 --> 00:51:07,400
Det ble et stort globalt fenomen.
532
00:51:07,480 --> 00:51:13,240
Skjebnen til 12 fotballspillere
og treneren har fått mye oppmerksomhet.
533
00:51:13,480 --> 00:51:18,320
Tolv fotballspillere
og treneren deres er savnet.
534
00:51:18,400 --> 00:51:22,120
Har noen sagt
hvor lenge denne gruppen kan overleve?
535
00:51:22,200 --> 00:51:23,400
Det vet de ikke.
536
00:51:23,480 --> 00:51:29,280
Redningsmenn har jobbet døgnet rundt
og pumpet ut tusenvis av liter vann
537
00:51:29,360 --> 00:51:31,600
så de kan finne gruppen.
538
00:51:31,680 --> 00:51:33,360
Jeg husker at vi kom dit.
539
00:51:33,440 --> 00:51:35,560
De fleste trodde de var døde.
540
00:51:35,640 --> 00:51:38,960
Jeg tror det var det det var.
De kan ikke være i live.
541
00:51:40,200 --> 00:51:45,640
I begynnelsen prøvde de å få ut vann.
Så sendte de inn marinesoldatene.
542
00:51:45,720 --> 00:51:49,480
Men strømmen var så sterk
at de ikke kom seg inn.
543
00:51:50,200 --> 00:51:52,880
Det var da de ba om internasjonal hjelp.
544
00:51:52,960 --> 00:51:58,920
I går sa vi at hvert minutt teller.
I dag teller hvert tiende sekund.
545
00:51:59,000 --> 00:52:02,520
Men vi taper kampen mot vannet.
546
00:52:03,120 --> 00:52:07,760
Og i dag har vi eksperter.
547
00:52:08,240 --> 00:52:14,600
De er dykkereksperter fra hele verden.
548
00:52:15,800 --> 00:52:19,520
Det var mange grupper
som jobbet med denne operasjonen.
549
00:52:20,560 --> 00:52:24,120
Det var 8 000 mennesker.
550
00:52:24,880 --> 00:52:29,040
Dykkere fra USA, Australia og Kina.
551
00:52:33,040 --> 00:52:36,120
Det er en gruppe frivillige grottedykkere.
552
00:52:36,200 --> 00:52:37,440
GROTTEDYKKERE
553
00:52:37,520 --> 00:52:40,840
En veldig rar gruppe fra hele verden.
554
00:52:42,760 --> 00:52:47,320
Veldig tidlig sa jeg: "Hvis det er noe
vi kan gjøre fra Australia
555
00:52:47,400 --> 00:52:50,920
med arbeidskraft
eller telefonråd eller noe,
556
00:52:51,640 --> 00:52:54,400
bare si ifra, så kan jeg hjelpe."
557
00:52:56,920 --> 00:53:01,360
Rick Stanton og John Volanthen
er to velkjente grottedykkere
558
00:53:01,440 --> 00:53:03,920
på elitenivå i denne sporten.
559
00:53:04,920 --> 00:53:10,960
Min dialog med Rick hadde startet
noen dager før vi dro til Thailand.
560
00:53:11,680 --> 00:53:16,320
Rick og John sa
at grotten var helt oversvømt.
561
00:53:16,400 --> 00:53:19,360
Grotten var ugjennomtrengelig
for dykkerne.
562
00:53:26,120 --> 00:53:30,600
Den thailandske marinen, Ben Reymenants
og en av Bens dykkekompiser
563
00:53:30,680 --> 00:53:34,600
hadde tidlig lagt noen tau i grotten.
564
00:53:37,320 --> 00:53:41,040
Men informasjonen vi fikk
fra folk som Ben på bakken,
565
00:53:41,120 --> 00:53:43,280
var at forholdene var alvorlige.
566
00:53:46,080 --> 00:53:47,080
Ikke misforstå.
567
00:53:47,160 --> 00:53:49,920
Vanligvis ville jeg aldri hoppet inn.
568
00:53:50,000 --> 00:53:51,120
GROTTEDYKKER
569
00:53:53,760 --> 00:53:58,560
Sterke strømmer og null sikt.
Jeg var ikke særlig håpefull.
570
00:54:02,520 --> 00:54:06,160
Grotten var mørk og kompleks.
Så vi la ned et ledetau.
571
00:54:06,960 --> 00:54:12,600
Den første gruppen dykket og la et tau.
572
00:54:14,280 --> 00:54:16,040
Så kom de tilbake.
573
00:54:17,160 --> 00:54:22,040
Neste gruppe la et nytt tau derfra
og fortsatte videre.
574
00:54:23,960 --> 00:54:27,720
De britiske dykkerne la tau døgnet rundt.
575
00:54:27,800 --> 00:54:31,480
Marinesoldatene, så oss,
byttet på døgnet rundt.
576
00:54:33,800 --> 00:54:37,160
Vi måtte fortsette. Vi måtte finne barna.
577
00:54:37,240 --> 00:54:41,520
Vi måtte få guttene ut av grotten.
578
00:54:52,640 --> 00:54:56,480
Femte, sjette og syvende dag var like.
579
00:55:05,640 --> 00:55:08,760
Det var mørkt,
og lommelyktbatteriene tok slutt.
580
00:55:10,560 --> 00:55:15,760
Vi begynte å stresse.
Uten lommelyktene kunne vi ikke se.
581
00:55:17,880 --> 00:55:24,680
Slik levde vi. Gravde, satt, drakk vann.
582
00:55:28,560 --> 00:55:31,640
Hvis vi ikke gjorde noe,
ville vi ventet på å dø.
583
00:55:31,720 --> 00:55:35,240
Ved å grave kunne vi overleve.
584
00:55:40,040 --> 00:55:43,840
Mens vi gravde,
kunne alle høre slags lyder.
585
00:55:44,800 --> 00:55:47,280
Det hørtes ut som barn som lekte.
586
00:55:50,280 --> 00:55:55,680
Jeg hørte en hane,
og noen av de yngre guttene hørte hunder.
587
00:55:57,720 --> 00:56:00,280
Vi visste ikke hvor de kom fra.
588
00:56:00,360 --> 00:56:01,800
Vi hørte dem.
589
00:56:01,880 --> 00:56:04,520
Hjernene våre sluttet å virke.
590
00:56:05,040 --> 00:56:09,000
Går det bra? Kom igjen.
591
00:56:09,560 --> 00:56:13,600
Vi trøstet hverandre.
Hvis noen ikke følte seg bra,
592
00:56:13,680 --> 00:56:16,080
ville en eldre trøste den yngre.
593
00:56:21,880 --> 00:56:27,040
Jeg sa til guttene
at noen ville redde oss.
594
00:56:27,800 --> 00:56:30,360
At vi ville overleve og ikke dø der.
595
00:56:31,960 --> 00:56:35,400
Tee trøstet meg. Han ga meg håp.
596
00:56:36,640 --> 00:56:38,880
Jeg måtte sørge for at alle overlevde.
597
00:56:38,960 --> 00:56:42,360
Vi tok dem med hit.
Vi måtte få dem ut i live.
598
00:56:52,720 --> 00:56:55,720
Jeg savnet moren min.
Jeg savnet hele familien.
599
00:56:58,840 --> 00:57:03,040
Noen av guttene sov
ved siden av meg på armene mine.
600
00:57:08,880 --> 00:57:11,080
Da vi sov og holdt hverandre,
601
00:57:11,720 --> 00:57:15,120
føltes det som om jeg klemte familien min.
Det føltes bra.
602
00:57:33,240 --> 00:57:37,640
Jeg fikk ikke sove i det hele tatt.
Jeg snakket med mannen min.
603
00:57:38,480 --> 00:57:42,880
Hva skulle vi gjøre om han døde?
604
00:57:43,880 --> 00:57:47,120
Jeg hadde ikke spist noe på fem dager.
605
00:57:49,200 --> 00:57:53,960
Jeg er bare bekymret for sønnen min.
Jeg lurer på hva han gjør nå.
606
00:57:54,040 --> 00:57:57,840
-Hvordan har du følt deg de siste dagene?
-Stresset.
607
00:57:57,920 --> 00:57:59,400
Vil du si noe?
608
00:58:00,360 --> 00:58:02,080
Jeg vil se sønnen min snart.
609
00:58:04,120 --> 00:58:07,080
Jeg nektet å sove.
610
00:58:07,560 --> 00:58:10,920
Folk ville at jeg skulle sove.
De ga meg medisiner.
611
00:58:11,000 --> 00:58:16,000
Men jeg nektet å ta dem. Jeg var redd
jeg ville gå glipp av sønnen min.
612
00:58:16,480 --> 00:58:21,480
-Har du fortsatt håp?
-Femti-femti.
613
00:58:24,760 --> 00:58:28,680
Jeg ble trist da folk spurte meg:
614
00:58:29,680 --> 00:58:33,920
"Har du råd til begravelsen
om sønnen din dør?"
615
00:58:34,800 --> 00:58:35,800
Jeg var knust.
616
00:58:35,880 --> 00:58:42,040
Jeg ber om at vi finner barna
enten de lever eller dør.
617
00:58:42,120 --> 00:58:44,680
Jeg håper vi får se kroppene deres.
618
00:58:58,080 --> 00:58:59,160
Jeg må si
619
00:58:59,240 --> 00:59:04,520
at vitenskap ikke har gitt resultater.
Lokalbefolkningen her er bekymret.
620
00:59:05,560 --> 00:59:10,480
I dag inviterte de Phra Khuva Boonchum,
621
00:59:10,560 --> 00:59:14,400
som er en respektert munk
i Chiang Rai-provinsen.
622
00:59:14,480 --> 00:59:17,840
Han skal holde en frigjørelsesseremoni
for ånden.
623
00:59:17,920 --> 00:59:20,080
For å åpne veien inn i grotten.
624
00:59:21,920 --> 00:59:26,480
Den ærverdige munken Phra Khuva Boonchum
kom for å frigjøre ånden, spre medfølelse.
625
00:59:27,840 --> 00:59:32,080
Ifølge legenden var
ærverdige munk Boonchum
626
00:59:32,160 --> 00:59:35,040
Nang Nons sjelevenn i sitt tidligere liv.
627
00:59:35,120 --> 00:59:39,480
Det hadde regnet hele dagen
før den ærverdige munken kom.
628
00:59:39,560 --> 00:59:44,080
Da han kom, stoppet regnet. Det stoppet.
629
00:59:46,960 --> 00:59:50,960
Khuva mediterte og sa
630
00:59:51,040 --> 00:59:56,160
at guttene fortsatt var sammen og levde.
631
00:59:56,680 --> 01:00:01,160
Jeg sluttet å gråte etter Khuva kom,
for jeg trodde sønnen min var ok.
632
01:00:01,240 --> 01:00:04,520
Jeg trodde han var trygg,
og det gjorde meg veldig glad.
633
01:00:07,360 --> 01:00:08,440
Ta til høyre.
634
01:00:09,480 --> 01:00:14,160
VATIKAN-NYHETENE
635
01:00:14,240 --> 01:00:20,440
Mine bønner går til guttene
som forsvant i forrige uke.
636
01:00:21,280 --> 01:00:24,240
Alle ba for dem over hele verden.
637
01:00:24,320 --> 01:00:28,800
La oss be for barna
som har vært savnet den siste uken.
638
01:00:28,880 --> 01:00:34,160
Det var en enorm kraft av karma.
Ikke bare fra Thailand, men hele verden.
639
01:00:51,040 --> 01:00:54,840
NI DAGER INNE I GROTTEN
640
01:01:01,560 --> 01:01:07,320
På den niende dagen
hadde ingen krefter igjen.
641
01:01:12,720 --> 01:01:15,680
Vi var et sted mellom liv og død.
642
01:01:18,960 --> 01:01:21,880
Eak gravde mest av oss alle.
643
01:01:23,000 --> 01:01:24,600
Han ville få oss ut derfra.
644
01:01:26,720 --> 01:01:29,200
Eak gravde til hendene hans blødde.
645
01:01:35,400 --> 01:01:38,600
Jeg falt sammen.
646
01:01:39,520 --> 01:01:43,440
Mens jeg gravde,
gråt jeg i all hemmelighet.
647
01:01:49,080 --> 01:01:51,920
Om guttene så det,
ville de også følt seg svake.
648
01:01:59,080 --> 01:02:03,000
Jeg var redd for
at folk skulle glemme oss.
649
01:02:03,080 --> 01:02:09,440
"De 13 barna klarte seg ikke.
La oss glemme dem."
650
01:02:13,720 --> 01:02:17,000
Vennene mine ble dårligere.
651
01:02:18,320 --> 01:02:23,040
Vi klemte hverandre,
klare til å gi opp. Om vi dør, dør vi.
652
01:02:44,400 --> 01:02:51,160
Noen av ungene sa
at vi kunne spise den første som døde.
653
01:02:51,840 --> 01:02:58,840
Den som døde, kunne mate vennene sine.
For vennenes overlevelse.
654
01:03:05,440 --> 01:03:07,880
Da vi la oss til å sove, begynte vi å si:
655
01:03:09,160 --> 01:03:14,760
"Hvis vi ikke graver oss ut i morgen,
er vi ferdige."
656
01:03:25,600 --> 01:03:29,240
TI DAGER INNE I GROTTEN
657
01:03:38,560 --> 01:03:40,320
Kroppen min orket ikke mer.
658
01:03:42,240 --> 01:03:46,400
Jeg bare lå der og krøp sammen.
659
01:03:51,840 --> 01:03:53,760
Hjernene våre funket ikke.
660
01:03:59,880 --> 01:04:04,360
Alle sa:
"Jeg tror dette er vår siste dag."
661
01:04:06,520 --> 01:04:08,680
Vi var redde for å dø.
662
01:04:12,480 --> 01:04:16,040
Lommelyktene var nesten tomme for batteri.
663
01:04:17,920 --> 01:04:20,760
Eak ba oss skru av lommelyktene.
664
01:04:20,840 --> 01:04:22,440
Bare være alene.
665
01:04:38,680 --> 01:04:40,360
Plutselig hørte jeg en lyd.
666
01:04:45,680 --> 01:04:49,120
Det hørtes ut som bobler.
667
01:04:58,560 --> 01:05:01,680
Så hørte jeg den igjen.
Jeg hørte noen si "hallo?"
668
01:05:01,760 --> 01:05:02,720
Hallo?
669
01:05:04,640 --> 01:05:06,720
Jeg ble vekket av en kraft.
670
01:05:11,400 --> 01:05:14,680
Følelsen av sult og utmattelse forsvant.
671
01:05:16,920 --> 01:05:21,840
Vi ble forbløffet.
Vi sa: "Fort dere før de drar."
672
01:05:43,880 --> 01:05:46,680
Jeg var foran. Jeg falt nesten i vannet.
673
01:05:49,840 --> 01:05:52,000
Jeg gråt.
674
01:05:54,280 --> 01:05:56,360
-Takk.
-Hallo. Takk.
675
01:05:56,440 --> 01:05:58,200
Hvor mange er dere?
676
01:05:58,280 --> 01:06:00,080
-Tretten.
-Tretten?
677
01:06:00,160 --> 01:06:01,720
-Ja, tretten.
-Strålende.
678
01:06:01,800 --> 01:06:06,640
-Ja.
-Be dem om mat.
679
01:06:09,520 --> 01:06:12,880
Vi var så glade
for at noen hadde kommet for å redde oss.
680
01:06:14,320 --> 01:06:17,200
Jeg kan ikke beskrive det.
Vi var overlykkelige.
681
01:06:17,760 --> 01:06:19,440
Noen kom for å hjelpe.
682
01:06:19,480 --> 01:06:24,160
Dere har vært her i ti dager.
Dere er veldig sterke.
683
01:06:24,240 --> 01:06:26,360
-Sterke.
-Veldig sterke.
684
01:06:27,240 --> 01:06:31,120
-Hvem kan engelsk? Kom igjen, oversett!
-Vi er sultne!
685
01:06:31,200 --> 01:06:35,160
-Jeg vet det. Vi kommer.
-Han vet det. Han kommer tilbake.
686
01:06:35,240 --> 01:06:38,720
-Ok? Vi kommer.
-De vil ta et bilde.
687
01:06:42,400 --> 01:06:46,800
-Si at vi er sultne.
-Jeg sa det to ganger. De sa de vet det.
688
01:06:46,880 --> 01:06:48,960
Han hadde en sjokoladebar.
689
01:06:49,040 --> 01:06:52,160
"Skal vi be ham om den?"
690
01:06:53,520 --> 01:06:58,800
Ingen turte å be om den. Det var morsomt.
691
01:06:58,880 --> 01:07:02,880
-Jeg er veldig glad.
-Vi er også glade.
692
01:07:02,960 --> 01:07:04,680
Ja. Tusen takk.
693
01:07:06,080 --> 01:07:08,680
Jeg var stolt. Så stolt av guttene.
694
01:07:08,760 --> 01:07:13,880
Hvis de ikke hadde vært
så mentalt eller fysisk sterke,
695
01:07:13,960 --> 01:07:19,000
tror jeg ikke de hadde holdt ut
lenge nok til å få hjelp.
696
01:07:25,320 --> 01:07:27,840
De sa vi burde vente her.
697
01:07:27,920 --> 01:07:30,720
Dykkerne sa at vi måtte vente.
698
01:07:31,600 --> 01:07:34,160
En gruppe thailandske dykkere var på vei.
699
01:07:42,120 --> 01:07:44,440
Jeg var så forvirret.
700
01:07:45,360 --> 01:07:49,240
Jeg trodde utlendingene skulle få oss ut.
Men jeg visste ikke hvor de dro.
701
01:08:08,920 --> 01:08:13,240
Vi hørte roping klokka ti.
Vi kom raskt ned for å se hva som skjedde.
702
01:08:16,320 --> 01:08:19,000
Vi ble så glade.
703
01:08:23,440 --> 01:08:25,320
Vi hoppet og klemte hverandre.
704
01:08:26,760 --> 01:08:28,080
Han kommer hjem.
705
01:08:28,160 --> 01:08:32,560
Vi følte oss levende igjen.
Som om himmelen hadde åpnet seg.
706
01:08:40,720 --> 01:08:45,320
Jeg følte meg lettet
som en blomst som hadde blomstret.
707
01:08:45,400 --> 01:08:51,720
Jeg var så glad.
Det var det lykkeligste jeg hadde følt.
708
01:08:54,280 --> 01:08:57,320
Det blir en pressekonferanse.
709
01:08:57,400 --> 01:08:59,920
Vi fant de 13 barna. De er trygge.
710
01:09:02,160 --> 01:09:06,760
De ble funnet i live i dag,
etter å ha vært savnet i ti dager.
711
01:09:06,840 --> 01:09:11,000
Redningsarbeidere har funnet
12 gutter og fotballtreneren i live.
712
01:09:11,080 --> 01:09:15,360
Vi fikk nyheten om at guttene er funnet.
Det er utrolige nyheter.
713
01:09:24,200 --> 01:09:27,720
Den kvelden var det feststemning.
714
01:09:31,280 --> 01:09:34,760
Vi var glade.
Vi klemte hverandre og sang.
715
01:09:38,720 --> 01:09:41,840
Vi var ikke stresset lenger.
Jeg var ikke redd lenger.
716
01:09:45,440 --> 01:09:47,320
Jeg hadde følt så mye press.
717
01:09:47,400 --> 01:09:51,280
Men nå var det som om
et fjell hadde blitt løftet av meg.
718
01:09:51,360 --> 01:09:55,720
Vi overlevde!
Alt vi gjorde, var verdt det.
719
01:09:58,960 --> 01:10:03,120
Det eneste jeg måtte tenke på,
var hva som ville skje når jeg kom ut.
720
01:10:16,000 --> 01:10:18,160
-Er alle friske?
-Fortsatt friske.
721
01:10:18,240 --> 01:10:20,840
Deres mentale helse
Har du rådgivere til dem?
722
01:10:20,920 --> 01:10:24,480
Marinesoldatene skal inn først.
For å sikre dem.
723
01:10:24,960 --> 01:10:26,360
La oss flytte tankene.
724
01:10:29,240 --> 01:10:32,600
Så hørte vi redningsteamet komme.
725
01:10:37,200 --> 01:10:39,760
De sa: "Vet dere
at dere er verdensberømte?"
726
01:10:39,840 --> 01:10:44,040
Vi tenkte for oss selv: "Virkelig?"
Vi var bare barn fra landsbygda.
727
01:10:44,120 --> 01:10:46,440
"Verdensberømte?" Vi trodde dem ikke.
728
01:10:50,920 --> 01:10:54,600
Jeg trodde vi skulle spise.
Det var alt jeg tenkte på. Maten.
729
01:10:54,680 --> 01:10:56,640
Alt jeg brydde meg om.
730
01:11:00,200 --> 01:11:05,040
Den dagen måtte vi få
litt gelé for å gi oss energi.
731
01:11:06,920 --> 01:11:10,120
Alle var litt skuffet.
Vi fikk ikke fylt magen.
732
01:11:10,200 --> 01:11:12,440
Vi spiste bare for å overleve.
733
01:11:15,320 --> 01:11:19,280
Da de kom, sa jeg:
"Hvordan kommer vi oss ut?"
734
01:11:19,360 --> 01:11:21,840
Vannet hadde fortsatt ikke sunket.
735
01:11:21,920 --> 01:11:26,320
Men de virket usikre.
De sa at de skulle gi oss beskjed.
736
01:11:30,080 --> 01:11:34,560
Én gruppe ble med oss i grotten.
Fire offiserer ble igjen.
737
01:11:41,720 --> 01:11:43,960
Hvem er det med mørkeblå skjorte?
738
01:11:44,040 --> 01:11:46,640
Det er Aes sønn.
739
01:11:47,280 --> 01:11:49,360
Titan! Titan ligger nede.
740
01:11:49,440 --> 01:11:51,760
Jeg gråt da jeg så sønnen vår så tynn.
741
01:11:52,400 --> 01:11:55,520
-Jeg kjente ham knapt igjen.
-Han var bare bein.
742
01:11:55,600 --> 01:11:58,520
Men heldigvis var han trygg.
743
01:12:03,760 --> 01:12:04,920
Vi fant barna.
744
01:12:05,640 --> 01:12:08,480
Vi var lykkelige,
men det var enda en utfordring.
745
01:12:10,200 --> 01:12:13,400
Neste steg var å finne
746
01:12:14,040 --> 01:12:18,400
en måte å få guttene ut av grotten på.
747
01:12:21,520 --> 01:12:24,480
Regjeringen visste ikke
hva de skulle gjøre.
748
01:12:24,560 --> 01:12:28,040
Og det er ikke kritikk av thailenderne,
749
01:12:28,120 --> 01:12:32,040
for ingen land i verden
hadde hatt en plan for dette.
750
01:12:32,120 --> 01:12:34,920
Det var en situasjon ingen hadde opplevd.
751
01:12:37,120 --> 01:12:39,880
Det er mange
erfarne grottedykkere i verden
752
01:12:39,960 --> 01:12:45,800
som ønsket å hjelpe
til med å redde ungene.
753
01:12:45,880 --> 01:12:47,520
Det som skilte oss ut…
754
01:12:47,600 --> 01:12:50,120
ANESTESISYKEPLEIER - VETERINÆR
755
01:12:50,200 --> 01:12:53,920
…fra andre var
de medisinske ferdighetene våre,
756
01:12:54,000 --> 01:12:59,080
og som anestesisykepleier
og veterinær med bedøvelseserfaring,
757
01:12:59,160 --> 01:13:02,640
var det en viktig ressurs.
758
01:13:05,440 --> 01:13:09,760
Risikoen ved å dykke ut
bevisste gutter var enorm.
759
01:13:09,840 --> 01:13:12,360
Sannsynligheten var
at guttene ville få panikk.
760
01:13:12,920 --> 01:13:15,000
Og panikk er døden.
761
01:13:17,080 --> 01:13:21,280
Vi har tenkt på flere alternativer.
Jeg gikk så langt som å vurdere
762
01:13:21,360 --> 01:13:26,520
å vente på at vannet skulle avta helt,
noe som ville tatt fire måneder.
763
01:13:27,400 --> 01:13:30,240
I mellomtiden
kunne vi sende inn mat og vann.
764
01:13:32,520 --> 01:13:33,520
Jeg fikk sjokk
765
01:13:34,600 --> 01:13:38,640
da jeg hørte at de skulle vente
til vannstanden sank
766
01:13:38,720 --> 01:13:40,480
eller til regntiden var over.
767
01:13:41,840 --> 01:13:44,080
Hvorfor måtte vi vente så lenge?
768
01:13:46,920 --> 01:13:48,320
Vi følte oss motløse.
769
01:13:52,320 --> 01:13:54,280
Vi tenkte mer på det,
770
01:13:54,360 --> 01:13:57,720
for forholdene var ikke
så hygieniske der inne,
771
01:13:57,800 --> 01:14:02,680
og det ble mye verre når guttene spiste
fordi det har uunngåelige produkter.
772
01:14:03,720 --> 01:14:08,800
Så de ville sannsynligvis bli syke,
få infeksjoner
773
01:14:08,880 --> 01:14:11,240
utenfor rekkevidde av medisinsk hjelp.
774
01:14:11,320 --> 01:14:17,440
Det ville blitt en ganske langsom
og veldig ubehagelig død.
775
01:14:19,880 --> 01:14:24,080
Så da alle de andre planene
og ideene falt bort,
776
01:14:24,160 --> 01:14:26,040
var det bare én løsning igjen.
777
01:14:27,160 --> 01:14:29,960
Og det var å bedøve barna og dykke dem ut.
778
01:14:33,520 --> 01:14:36,480
Du trenger ikke være grottedykker
eller anestesisykepleier
779
01:14:36,560 --> 01:14:41,200
for å innse at konseptet
med å gjøre et barn bevisstløs,
780
01:14:41,760 --> 01:14:46,120
dytte hodet under vann,
og tre timer senere
781
01:14:46,200 --> 01:14:50,920
forvente at når du kommer ut av vannet,
vil barna være i live.
782
01:14:51,000 --> 01:14:52,440
Det er en latterlig idé.
783
01:14:54,160 --> 01:14:58,600
Det var tre ting jeg kunne se for meg
ville skje med disse barna.
784
01:14:58,680 --> 01:15:03,600
Maskene ble fylt med vann, og de druknet.
Luftveiene ble hindret, og de kvaltes.
785
01:15:03,680 --> 01:15:07,920
Og om det ikke tok ikke livet av barna,
786
01:15:08,000 --> 01:15:11,800
med 23 graders temperatur
i vannet og luften i grotten,
787
01:15:11,880 --> 01:15:14,280
i løpet av tre timer, i narkose,
788
01:15:14,360 --> 01:15:17,280
ville kjernetemperaturen
deres sunket såpass
789
01:15:17,360 --> 01:15:20,040
at de sakte frøs i hjel i grotten.
790
01:15:22,440 --> 01:15:25,560
Jeg rettferdiggjorde det
til slutt ved å si:
791
01:15:25,640 --> 01:15:29,720
"Hvis jeg gir denne bedøvelsen,
vil de nok dø.
792
01:15:30,800 --> 01:15:33,360
Men de sover i det minste når de dør."
793
01:15:39,560 --> 01:15:45,200
Vi måtte informere foreldrene.
De måtte godta risikoen.
794
01:15:46,240 --> 01:15:49,440
Det var en sjanse
for at noen av guttene ville dø.
795
01:15:50,080 --> 01:15:55,040
Det var farlig å bli og farlig å komme ut.
Jeg måtte signere en samtykkeerklæring.
796
01:15:55,120 --> 01:15:59,040
Hvis jeg ikke signerte,
kunne de ikke ta dem ut.
797
01:16:01,600 --> 01:16:05,400
Det ville tatt fire måneder
før regntiden tok slutt.
798
01:16:05,480 --> 01:16:07,720
Sjansene våre hadde gått ned til null.
799
01:16:07,800 --> 01:16:12,600
Men om vi tok en risiko, ville det vært
50-50, som var bedre odds.
800
01:16:12,680 --> 01:16:16,240
Vi måtte bestemme oss fort.
Det var et vanskelig valg.
801
01:16:19,880 --> 01:16:21,800
Jeg bestemte meg for å signere.
802
01:16:21,880 --> 01:16:24,800
Men mens jeg signerte,
følte jeg meg mye konflikt.
803
01:16:24,880 --> 01:16:29,440
Jeg var redd
selv om de prøvde å berolige oss.
804
01:16:29,520 --> 01:16:30,840
Jeg var fortsatt redd.
805
01:16:32,360 --> 01:16:34,560
Jeg var redd han ikke ville komme ut.
806
01:16:43,760 --> 01:16:49,760
De snakket om det
som om det var gøy å dykke
807
01:16:51,160 --> 01:16:52,680
for å ikke stresse barna.
808
01:16:57,320 --> 01:16:59,000
Jeg ville dykke.
809
01:17:00,280 --> 01:17:03,840
Vi var klare. Det er spennende.
Jeg ville gjøre det.
810
01:17:04,960 --> 01:17:07,400
Vi visste ikke at det var så risikabelt.
811
01:17:08,800 --> 01:17:13,920
Vi var bare barn. Vi ville bare ut.
Det var alt vi tenkte på.
812
01:17:26,480 --> 01:17:29,680
Vi måtte svømme langt.
813
01:17:30,800 --> 01:17:36,240
På vei inne
brukte vi oksygenet vi hadde på oss.
814
01:17:39,080 --> 01:17:40,640
Men på vei tilbake
815
01:17:41,280 --> 01:17:46,960
måtte vi bruke beholdere vi hadde plassert
underveis, for å erstatte de tomme.
816
01:17:50,320 --> 01:17:54,000
Vi starter 300 meter herfra.
817
01:17:54,080 --> 01:17:58,600
Og det er et punkt
der vannet strømmer inn.
818
01:17:58,680 --> 01:18:01,160
Vi må dykke gjennom.
819
01:18:01,920 --> 01:18:04,040
Vent på morgendagens oppdatering.
820
01:18:04,560 --> 01:18:07,680
Vi er et lag. Marinesoldatene.
Vi gir oss aldri.
821
01:18:09,120 --> 01:18:11,320
Han het underoffiser Saman Gunan.
822
01:18:13,600 --> 01:18:17,240
Han jobbet som marinesoldat i mange år.
823
01:18:19,080 --> 01:18:21,160
Den dagen meldte han seg frivillig…
824
01:18:21,240 --> 01:18:23,160
TIDLIGERE MARINEDYKKER
825
01:18:23,240 --> 01:18:25,080
…til å plassere oksygentankene.
826
01:18:27,240 --> 01:18:31,680
På vei ut mistet han bevisstheten.
827
01:18:35,560 --> 01:18:37,080
Han våknet aldri.
828
01:18:41,520 --> 01:18:43,200
Jeg fant det ut på morgenen.
829
01:18:45,560 --> 01:18:48,440
Jeg sendte meldinger
til noen i hans enhet.
830
01:18:50,080 --> 01:18:51,080
Han…
831
01:18:52,240 --> 01:18:54,560
SAMANS KONE
832
01:18:54,640 --> 01:18:56,640
Han bekreftet at han var død.
833
01:19:00,160 --> 01:19:01,840
Jeg så ham nettopp.
834
01:19:03,480 --> 01:19:06,880
Den dagen sendte de ham på et fly.
835
01:19:07,480 --> 01:19:13,600
Og jeg ropte navnet hans.
Jeg ropte på ham hele tiden.
836
01:19:13,680 --> 01:19:19,680
Jeg prøvde å si til meg selv
at det ikke var sant. Det var ikke ekte.
837
01:19:26,320 --> 01:19:30,600
Oppdraget i grotten måtte fortsette
fordi barna var der inne.
838
01:19:30,680 --> 01:19:33,240
Det forsto jeg.
839
01:19:33,320 --> 01:19:36,720
SAMAN GUNAN
23. DESEMBER 1980 - 6. JULI 2018
840
01:19:39,440 --> 01:19:44,200
Jeg husker at jeg tenkte:
"Hvis en tidligere marinesoldat døde,
841
01:19:45,840 --> 01:19:48,320
er det umulig at guttene kommer seg ut."
842
01:19:56,800 --> 01:20:02,680
Vi tenkte alle sammen
at det var lav sjanse for å lykkes.
843
01:20:05,560 --> 01:20:11,560
Vi kunne fortsatt puste,
men det ble vanskeligere.
844
01:20:13,080 --> 01:20:16,320
De sa at oksygennivået sank.
845
01:20:18,200 --> 01:20:23,560
Jeg var veldig bekymret for hva de skulle
gjøre hvis de gikk tomme for luft.
846
01:20:24,080 --> 01:20:28,760
Og det kom mer regn neste uke.
847
01:20:28,840 --> 01:20:31,560
Det kan gjøre det mer risikabelt.
848
01:20:32,720 --> 01:20:38,200
Vannet steg og oksygenet falt,
vi måtte starte redningsoppdraget.
849
01:20:38,600 --> 01:20:44,160
I dag er vi klare. I dag er D-dagen.
850
01:20:44,240 --> 01:20:49,320
Myndighetene sier
at høyrisikooperasjonen nå er i gang.
851
01:20:49,400 --> 01:20:52,560
Den lokale guvernøren kalte det "D-dagen."
852
01:20:52,640 --> 01:20:55,440
Det er et redningsforsøk
uten like, sier de.
853
01:20:55,520 --> 01:21:00,040
Dette var verdens første
redningsoppdrag av sitt slag.
854
01:21:03,480 --> 01:21:07,080
16 DAGER INNE I GROTTEN
855
01:21:09,200 --> 01:21:12,360
Rundt klokka ni sa noen: "Vi begynner."
856
01:21:13,920 --> 01:21:17,200
Guttene var litt over to kilometer inn.
857
01:21:18,120 --> 01:21:22,480
Vi visste at det ville ta tre timer
å få dem ut av grotten.
858
01:21:33,160 --> 01:21:35,120
Da vi nærmet oss, tenkte jeg:
859
01:21:35,200 --> 01:21:39,160
"Vi kom oss endelig gjennom grotten,
og de kommer til å dø."
860
01:21:39,680 --> 01:21:42,360
Det var nå det ble ekte.
861
01:21:46,480 --> 01:21:48,280
Barna aksepterte utrolig mye.
862
01:21:48,360 --> 01:21:52,200
Vi kunne fortalt dem
at de ble tatt ut på et flyvende teppe,
863
01:21:52,280 --> 01:21:56,360
og de ville ha gått med på det.
De var så desperate.
864
01:21:58,080 --> 01:22:03,480
De bestemte at de som bodde
lengst fra grotten skulle gå først.
865
01:22:04,520 --> 01:22:11,040
Guttene trodde at når de kom ut,
skulle de sykle hjem og spise.
866
01:22:13,600 --> 01:22:16,840
Jeg ba om å være den siste ut.
867
01:22:25,440 --> 01:22:31,560
Det første barnet jeg bedøvet,
jeg husker det veldig godt.
868
01:22:36,920 --> 01:22:39,800
Det er vanskelig å beskrive
hvordan det føles
869
01:22:39,880 --> 01:22:43,000
å dytte et bevisstløst barns ansikt
i vannet.
870
01:22:44,160 --> 01:22:46,080
Jeg tror ikke det blir verre.
871
01:22:48,520 --> 01:22:52,720
Tett etterfulgt av
å binde noens hender bak ryggen.
872
01:22:53,920 --> 01:22:59,200
Konsekvensene av det jeg kunne gjøre,
og som kunne føre til deres død.
873
01:23:02,680 --> 01:23:05,600
De dykket seksten hundre meter.
874
01:23:07,080 --> 01:23:10,120
Så måtte guttene komme ut av vannet,
875
01:23:10,200 --> 01:23:14,520
bli båret over tørt land…
876
01:23:16,280 --> 01:23:23,120
De britiske dykkerne skulle
levere guttene til oss i tredje kammer.
877
01:23:23,200 --> 01:23:29,520
Vi planla operasjonen fra
tredje kammer til grotteinngangen.
878
01:23:31,640 --> 01:23:35,360
Fra tredje kammer
brukte vi rundt 200 personer.
879
01:23:36,960 --> 01:23:38,040
Vær forsiktig.
880
01:23:38,120 --> 01:23:40,040
Vi ventet hele dagen på nyheter.
881
01:23:40,120 --> 01:23:42,040
Så det var travelt.
882
01:23:44,200 --> 01:23:46,480
Hæren, venstre og høyre.
883
01:23:47,160 --> 01:23:48,080
Høyre først.
884
01:23:51,760 --> 01:23:53,360
Jeg var den andre som dro.
885
01:23:56,120 --> 01:23:59,320
De injiserte meg slik.
Det gjorde så vondt.
886
01:24:02,160 --> 01:24:03,400
Alt ble svart.
887
01:24:15,480 --> 01:24:18,200
Den første gruppen var den mest risikable.
888
01:24:19,040 --> 01:24:21,680
Vi håpet på et mirakel.
889
01:24:35,520 --> 01:24:37,120
Sakte.
890
01:24:55,680 --> 01:24:58,520
Redningsarbeiderne var
stille da de kom ut.
891
01:24:59,600 --> 01:25:02,400
Som om barna kanskje ikke hadde overlevd.
892
01:25:08,120 --> 01:25:11,840
Det er første ambulanse.
Hele verden har ventet på å se dette.
893
01:25:21,800 --> 01:25:26,080
Gjennom 16 dager med venting
har vi sett ansiktet til et av barna!
894
01:25:29,640 --> 01:25:31,520
Jeg var i ekstase.
895
01:25:31,600 --> 01:25:33,880
FJERDE BARN TIL SYKEHUS
896
01:25:33,960 --> 01:25:37,560
Ifølge rapporter
har minst fire gutter blitt reddet ut.
897
01:25:39,680 --> 01:25:41,360
De første gikk enormt bra.
898
01:25:41,880 --> 01:25:45,720
Den første dagen var utrolig.
Vi klarer dette.
899
01:25:46,600 --> 01:25:50,720
18 DAGER INNE I GROTTEN
900
01:25:54,800 --> 01:25:59,400
Den siste dagen endret planen seg.
901
01:26:00,160 --> 01:26:03,040
Jeg ble fortalt
at jeg skulle først ut. "Hva?"
902
01:26:03,120 --> 01:26:07,360
De sa at de ville ta med
de største ut først.
903
01:26:07,440 --> 01:26:10,160
Da ble jeg redd.
904
01:26:12,960 --> 01:26:15,320
Jeg trodde at hvis jeg kom meg ut,
905
01:26:15,400 --> 01:26:18,200
ville foreldrene lure på
hvorfor jeg forlot dem.
906
01:26:18,280 --> 01:26:19,880
Jeg ville vært i trøbbel.
907
01:26:21,480 --> 01:26:23,680
Jeg var fortsatt bekymret
908
01:26:23,760 --> 01:26:27,520
for hvordan jeg skulle
ordne opp med foreldrene.
909
01:26:29,720 --> 01:26:31,800
Jeg satt på fanget til dr. Harris.
910
01:26:34,040 --> 01:26:37,600
Da øynene våre møttes,
gikk nålen inn i beinet mitt.
911
01:26:39,800 --> 01:26:42,240
Det var da jeg takket ham.
912
01:26:42,320 --> 01:26:46,640
Jeg ba ham ta seg av guttene,
og jeg sa jeg skulle se dem utenfor.
913
01:26:57,360 --> 01:27:00,280
TRENER EAK
914
01:27:12,800 --> 01:27:16,680
Den siste gutten den siste dagen
viste seg å være Mark.
915
01:27:17,880 --> 01:27:20,640
Det var ensomt. Jeg var den eneste igjen.
916
01:27:21,120 --> 01:27:25,560
Jeg hadde ingen venner til
å muntre meg opp, å si farvel.
917
01:27:26,160 --> 01:27:27,800
Så jeg tenkte: "Glem det."
918
01:27:29,520 --> 01:27:33,960
Jeg tenkte at den siste fyren er kulest.
Det er han som avslutter historien.
919
01:27:38,760 --> 01:27:41,200
Mark var den siste.
920
01:27:42,280 --> 01:27:45,760
Det var ikke så farlig
at han var sist, bare han var trygg.
921
01:28:28,480 --> 01:28:31,680
Da jeg våknet,
føltes det som om jeg var født på ny.
922
01:28:35,760 --> 01:28:38,560
Jeg lå der naken.
923
01:28:39,080 --> 01:28:43,920
Og alle tok godt vare på meg.
Som om jeg var en nyfødt.
924
01:28:55,720 --> 01:28:59,600
Jeg ble så glad.
Veldig glad. Jeg kan ikke beskrive det.
925
01:29:05,280 --> 01:29:06,880
Oppdrag fullført.
926
01:29:06,960 --> 01:29:11,960
Alle de 12 guttene og treneren
deres har blitt reddet.
927
01:29:12,800 --> 01:29:15,640
Det er utrolig. Det er et mirakel.
928
01:29:15,720 --> 01:29:19,200
Jeg har aldri sett verden
gå sammen slik.
929
01:29:22,720 --> 01:29:25,600
Helten denne gangen er alle i verden.
930
01:29:26,320 --> 01:29:32,480
Vi har gjort noe ingen trodde vi kunne,
for første gang på jorden.
931
01:29:35,680 --> 01:29:39,000
Dette er vår stolthet.
Dette er mulige oppdrag.
932
01:29:39,080 --> 01:29:44,240
Han kommer hit nå, trener Eak. Trener Eak!
933
01:29:57,840 --> 01:30:02,280
Det var et mirakel at alle overlevde.
934
01:30:05,800 --> 01:30:12,280
Da mange av foreldrene kom inn,
tenkte jeg: "Det som skjer, det skjer."
935
01:30:12,360 --> 01:30:15,520
Jeg forberedte meg mentalt
på det som ville skje.
936
01:30:15,600 --> 01:30:18,240
Han sa at når de sov,
ville de holde hender.
937
01:30:20,800 --> 01:30:25,280
Da jeg hørte det, følte jeg
at alle var som mine egne barn.
938
01:30:25,360 --> 01:30:27,080
De var glade i hverandre.
939
01:30:28,080 --> 01:30:34,280
Noen angrep ham for noen ting.
Vi anser ham som en del av familien.
940
01:30:34,360 --> 01:30:36,800
Ingen ville at dette skulle skje.
941
01:30:36,880 --> 01:30:40,440
Da de kom inn, ba de meg være modig.
942
01:30:41,200 --> 01:30:44,240
Ikke vær redd. Alle forstår.
943
01:30:44,320 --> 01:30:49,560
Da jeg hørte det, tenkte jeg: "Ok."
Alle bekymringene mine smeltet bort.
944
01:30:54,960 --> 01:30:58,000
Da jeg så mamma
for første gang, fikk jeg sjokk.
945
01:30:58,480 --> 01:31:02,360
Jeg ville gå bort til henne,
men jeg kunne ikke,
946
01:31:02,440 --> 01:31:04,520
for jeg hadde ikke styrke i beina.
947
01:31:05,560 --> 01:31:09,280
Så mamma måtte løpe inn og klemme meg.
948
01:31:09,880 --> 01:31:13,040
Det første jeg så,
var at foreldrene mine gråt.
949
01:31:14,720 --> 01:31:18,440
De var gledestårer.
De var lettet over at jeg kom meg ut.
950
01:31:19,200 --> 01:31:22,400
Jeg ga ham en klem og sa:
951
01:31:22,480 --> 01:31:26,480
"Tee, du må si fra hvor du drar
fra nå av. Jeg elsker deg, Tee."
952
01:31:29,040 --> 01:31:32,400
Vi hoppet i hverandres armer
og var så glade.
953
01:31:32,960 --> 01:31:35,600
Det er et øyeblikk jeg fortsatt husker.
954
01:31:36,480 --> 01:31:42,880
Da jeg så ansiktene deres, gråt jeg.
Jeg tenkte: "Drømmer jeg?"
955
01:31:43,360 --> 01:31:46,600
Tle sa at han trodde
han aldri ville se oss igjen.
956
01:31:47,760 --> 01:31:53,680
Da han sa det, fikk jeg vondt i hjertet.
Jeg kunne ikke snakke.
957
01:31:55,200 --> 01:31:57,480
Så ga de oss et bilde av sersjant Sam.
958
01:31:58,160 --> 01:32:01,840
Vi ble stille. Vi var bare lamslåtte.
959
01:32:03,520 --> 01:32:07,800
Han kom for å redde oss,
men han kom ikke ut med oss.
960
01:32:09,840 --> 01:32:14,880
Hvorfor måtte noen dø for oss?
961
01:32:21,520 --> 01:32:26,960
Da jeg så barna, var jeg bare så stolt
av det mannen min gjorde.
962
01:32:27,040 --> 01:32:29,640
Det han gjorde, var en suksess.
963
01:32:34,480 --> 01:32:38,720
Jeg klandret dem aldri fordi jeg forstår
964
01:32:39,360 --> 01:32:42,280
at ingen ønsket at noe slikt skulle skje.
965
01:32:45,480 --> 01:32:50,760
Jeg vil at de skal leve normale liv
966
01:32:50,840 --> 01:32:55,280
og følge drømmene sine
som alle andre barn.
967
01:32:55,760 --> 01:32:58,840
Fortsette å følge drømmene sine.
968
01:33:25,440 --> 01:33:28,400
Jeg ser ikke på meg selv som en kjendis.
969
01:33:28,480 --> 01:33:32,000
Jeg var bare en gutt
som ble sittende fast i en grotte
970
01:33:32,080 --> 01:33:34,720
og ble berømt
på grunn av de som reddet oss.
971
01:33:35,880 --> 01:33:41,040
Da dette skjedde, måtte jeg tilpasse meg.
Jeg måtte bli mer høflig.
972
01:33:41,640 --> 01:33:43,920
Så når folk ser meg, vil de være glade
973
01:33:44,760 --> 01:33:50,760
for å se at vi er gode barn,
at de reddet gode barn.
974
01:34:01,560 --> 01:34:04,160
Jeg kan ikke gjøre hva jeg vil lenger.
975
01:34:04,640 --> 01:34:08,120
Jeg må være en god gutt nå,
prøve å gjøre det bra på skolen,
976
01:34:08,200 --> 01:34:11,120
og ikke skuffe andre, fordi de reddet oss.
977
01:34:12,320 --> 01:34:16,200
Takk for at dere gir meg
moralsk støtte den dag i dag.
978
01:34:18,880 --> 01:34:20,480
Aldri gi opp.
979
01:34:25,240 --> 01:34:28,080
Wild Boars!
980
01:34:29,120 --> 01:34:33,000
Når jeg tenker på
hvor mange som kom for å hjelpe oss,
981
01:34:33,840 --> 01:34:38,920
vet jeg ikke
hvordan jeg skal betale gjelden.
982
01:34:39,000 --> 01:34:43,160
Hvis jeg skulle prøvd,
ville ikke hele livet vært nok.
983
01:34:48,960 --> 01:34:53,600
ETTER AT DE BLE REDDET,
REISTE LAGET VERDEN RUNDT.
984
01:35:24,040 --> 01:35:28,880
TEE PRØVER Å SI FRA TIL MOREN
HVOR HAN DRAR HVER DAG.
985
01:35:34,960 --> 01:35:39,640
MIX HAR VÆRT TILBAKE
I GROTTEN FLERE GANGER.
986
01:35:42,600 --> 01:35:46,560
ADUL HAR FÅTT STØTTE
TIL Å STUDERE NORD FOR NEW YORK CITY.
987
01:35:46,640 --> 01:35:47,960
HAN UTEKSAMINERES I 2023.
988
01:35:53,520 --> 01:35:57,960
TLE HÅPER Å STARTE
SIN EGEN BEDRIFT EN DAG.
989
01:36:01,280 --> 01:36:06,320
MARK ØNSKER Å BLI KYLLINGBONDE.
990
01:36:09,560 --> 01:36:11,160
Hold posisjonen. Ned! Opp!
991
01:36:13,440 --> 01:36:15,560
Ned! Opp!
992
01:36:21,480 --> 01:36:26,760
TITAN ØNSKER FORTSATT
Å BLI EN STOR FOTBALLSPILLER.
993
01:36:26,840 --> 01:36:27,760
Igjen?
994
01:36:30,040 --> 01:36:32,080
-Kan vi dra nå?
-Jeg bryr meg ikke!
995
01:36:32,640 --> 01:36:37,320
EAK STARTET ET FOTBALLAKADEMI
OG HOLDER UNGER UTENFOR TRØBBEL.
996
01:36:37,400 --> 01:36:39,080
-Overkjør ham.
-Kom igjen.
997
01:36:39,160 --> 01:36:40,280
Titan, løp fortere.
998
01:36:42,480 --> 01:36:43,760
Det var den siste.
999
01:36:46,760 --> 01:36:48,120
Ok, send én person ut.
1000
01:36:51,320 --> 01:36:56,040
SCENENE I DENNE DOKUMENTAREN
BLE UTFØRT AV SKUESPILLERE
1001
01:36:56,120 --> 01:37:00,080
BASERT PÅ HENDELSENE
SOM BLE HUSKET I INTERVJUENE.
1002
01:41:40,400 --> 01:41:45,400
Tekst: Trine Friis